Fra oppslagsverk til pest og plage: En kvalitativ studie om betydning og iverksetting av kunnskapsbaserte retningslinjer for rusfeltet

Abstract

Bakgrunn: For å imøtekomme ruspolitiske målsettinger er det utviklet en rekke kunnskapsbaserte retningslinjer for rusfeltet. Tjenesteytere og ledere innenfor kommunale tjenester er blant målgruppene. Tidligere forskning viser at det har vært mindre fokus på systematisk iverksetting og forhold som må ligge til grunn for at kunnskapsbaserte retningslinjer skal nå praksisfeltet. Problemstilling: Studiens problemstillingen var Hvilken betydning for praksis tillegger fagansvarlige ved kommunale tjenestetiltak kunnskapsbaserte retningslinjer for rusfeltet, og hvilke forutsetninger mener de er avgjørende for å lykkes med iverksetting av disse? Studiens hensikt var å gi økt forståelse om kunnskapsbaserte retningslinjer for rusfeltet sin betydning for praksis, og hva som kan være sentrale forutsetninger for iverksetting av disse i kommunale tjenester. Metode: Studien var kvalitativ med fokusgruppeintervju som metode for datainnsamling. To fokusgrupper med fem informanter i hver ble gjennomført. Informantene var fagansvarlige ved kommunale tjenester. For analyse av datamaterialet ble det benyttet kvalitativ innholdsanalyse. Resultater: Erfaringene fra fagansvarlige i denne studien tilsier at kunnskapsbaserte retningslinjer for rusfeltet er betydningsfulle for å imøtekomme oppgaver og krav kommunene er tillagt. Det erfares derimot et spenningsfelt mellom konkrete kunnskapsbaserte anbefalinger og rusmiddelproblematikkens kompleksitet. Fagansvarlige erfarer at kunnskapsbaserte retningslinjer for rusfeltet ikke bidrar til klarhet i hva kommunenes rolle skal være i et rusbehandlingsforløp. Fagansvarlige vektlegger at det bør inkluderes strategier for iverksetting i de kunnskapsbaserte retningslinjene. Fagansvarlige synliggjør at ledelse, felles engasjement og prioritering over tid er sentrale forutsetninger iverksetting. Samtidig erfarer fagansvarlige utfordringer med systematisk iverksetting. Dette kan forstås i lys av kommuners og kommunale tjenesters kapasitet for utvikling og endring.