Hvordan samarbeider hjemmesykepleien og pårørende, til beste for personer med demens som bor hjemme? En kvalitativ studie om samarbeidet mellom primærkontakt og pårørende til personer med demens i hjemmesykepleien - i perspektiv av governance med nettverk soms tyringsmekanisme og bemyndigelse av den pårørende
Master thesis
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2396135Utgivelsesdato
2014Metadata
Vis full innførselSamlinger
Originalversjon
Bergflødt, T.E. (2014). Hvordan samarbeider hjemmesykepleien og pårørende, til beste for personer med demens som bor hjemme? En kvalitativ studie om samarbeidet mellom primærkontakt og pårørende til personer med demens i hjemmesykepleien - i perspektiv av governance med nettverk som styringsmekanisme og bemyndigelse av den pårørende. Masteroppgave i organisasjon og ledelse, Høgskulen i Sogn og Fjordane. http://hdl.handle.net/11250/197259Sammendrag
Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i at det økende antallet personer med demens utgjør en utfordring for hjemmesykepleien og de rammedes familier. Forskning viser at det er komplekst å utvikle gode tiltak for pårørende. Nasjonale myndigheter har via stortingsmeldinger i lengre tid uttrykt intensjoner om at pårørende må inkluderes mer inn i omsorgstjenestene. Ifølge forskning ser det likevel ut til å være en utfordring å realisere på mikronivå mellom primærkontakt og pårørende.
Målet med masteroppgaven er å beskrive samarbeidet mellom hjemmesykepleien og pårørende til personer med demens. For å samle data ble det anvendt intervju av 7 pårørende, og ett fokusgruppeintervju med 5 ansatte fra samme hjemmesykepleiedistrikt. Analysemetoden systematisk tekstkondensering (STC) er anvendt. Funnene viser at pårørende samarbeider mye i telefonen, i «dørstokken», og i en beskjedbok som ligger hjemme hos pasienten. I telefonen kan det se ut til at begge parter savner bedre tilgjengelighet. «Dørstokken» representerer hjelperne som kommer til pasienten på oppdrag for å hjelpe. I dette møtet fremstår en gruppe ansatte som travle og uerfarne, mens en annen gruppe fremstår som erfarne og «med langsomt hastverk». De travle kan se ut til å hemme dialog og samarbeid, mens de erfarne fremmer dialog. Beskjedboken er forbundet med uavklart formål. Det kan føre til at ulike ansatte vektlegger forskjellig innhold i samme beskjedbok. Det kan skape utrygghet og uforutsigbarhet for pårørende dersom de har en forventning om hva som skal skrives i beskjedboken. Kunnskapen kan anvendes for å utvikle samarbeidet med pårørende.
Består av
MasteroppgaveUtgiver
Høgskulen i Sogn og FjordaneOpphavsrett
Forfatter/ Høgskulen i Sogn og FjordaneBeslektede innførsler
Viser innførsler beslektet ved tittel, forfatter og emneord.
-
Friminutt for pårørende: avlastning for pårørende til hjemmeboende personer med demens. Bærum kommune
Bjørge, Torhild (Book, 2004)Rapporten tar for seg et prosjekt i Bærum kommune. Prosjektet så på hvordan avlastning gitt av samme personer og i pasientens eget hjem over tid, kan skape mer ro og trygghet og dempe presset på pårørende. Bærum kommune ... -
Hva er demens?
Brækhus, Anne; Dahl, Tor Erling; Engedal, Knut; Laake, Knut (Learning object, 2013)Heftet gir et innblikk i hva demens er:"Demens er fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder og som medfører symptomer som hukommelsessvikt, sviktende handlingsevne, sviktende ... -
En datters reise: case- study med narrativ tilnærming
Folkestad, Kamila Anna (Master thesis, 2014)Formålet med denne oppgaven var å utforske erfaringer med samarbeid til en pårørende til en minoritetsetnisk person med demens og helsepersonell. Målet var å få kunnskap om hvordan en pårørende person opplever samarbeid ...