Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBlåka, S.
dc.date.accessioned2017-06-07T12:32:16Z
dc.date.available2017-06-07T12:32:16Z
dc.date.issued2012
dc.identifier.citationBlåka, S. (2012) Engasjement, åpenhet og holdninger til psykisk helse og psykisk sykdom: status etter Opptrappingsplanen. NIBR. Oslo: Norsk institutt for by- og regionsforskning. https://hdl.handle.net/20.500.12199/5533
dc.identifier.isbn978-82-7071-9
dc.identifier.isbn978-82-7071-933-4
dc.identifier.issn1502-9794
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2444731
dc.descriptionRapporten handler om engasjement, åpenhet og holdninger til psykisk helse og psykisk sykdom. Vi har målt hvordan folks holdninger har utviklet seg fra 2007 til 2012. Folk flest er lite stigmatiserende i sine holdninger mot psykisk syke. I hvilken grad de ønsker å vise engasjement og åpenhet avhenger av nærheten i relasjonen med den man stilles ovenfor. Utviklingen viser at folks holdninger i stor grad preges av stabilitet.
dc.description.abstractDenne rapporten er utført på oppdrag fra Helsedirektoratet som et ledd i oppfølgningsarbeidet etter avslutningen av Opptrappingsplanen for psykisk helse. Undersøkelsen er knyttet til den norske befolkningens holdninger, engasjement og åpenhet rundt psykisk helse og psykisk sykdom. Opptrappingsplanen ble vedtatt i Stortinget og iverksatt i 1999 som en tiårig satsning for å omstrukturere og styrke tjenestetilbudet for mennesker med psykiske lidelser. Rapporten konkluderer med at nærhet i relasjonen med andre er viktig for både engasjement og åpenhet. Folk er også i dag minst engasjert overfor den psykiske helsen i befolkningen som helhet, og viser størst engasjement overfor folk som står dem nær. Et klart flertall vil engasjere seg hvis familie eller venner får psykiske problemer. Av endringer fra 2007 ser vi en økning i engasjement overfor befolkningen generelt, men også en nedgang når det gjelder å være engasjert overfor sin egen psykiske helse. Forventningene om økt engasjement ble dermed kun delvis oppfylt. Det samme gjelder åpenhet. Viljen til åpenhet øker med nærheten til dem man åpner seg for. De fleste ønsker å være åpne om psykiske problemer overfor de nærmeste. Av endringer ser vi en litt større skepsis til å åpne seg overfor kolleger. Kvinner er mer engasjerte enn menn i forhold til psykiske helse. Folk som har kjent noen med psykiske problemer, eller selv har opplevd dette har et sterkere engasjement enn folk som ikke har denne erfaringen. Alder har betydning for ønske om åpenhet. Yngre mennesker er mindre åpne enn eldre, uavhengig av hvor nær relasjonen er. Folk bosatt i Oslo ønsker i mindre grad å åpne seg overfor sine kollegaer enn folk bosatt andre steder i landet. Folk ser jevnt over ut til å ha lite stigmatiserende holdninger overfor psykisk syke, slik vi måler det i denne undersøkelsen. Generelt sett har de også et positivt syn på mulighetene for å bli frisk igjen etter å ha fått psykiske problemer. Det ser også ut til at folk flest har et realistisk forhold til hva som kan kurere psykisk sykdom, selv om noen har stor tro på såkalte ”lettvinte” løsinger. De fleste gir oppslutning om behovet for å satse på det offentlige tjenesteapparatet. Et klart flertall mener også at man bør oppsøke hjelp hvis man får psykiske problemer, og det er ganske få som mener slike problemer er overdrevet. Folks holdninger viser seg å ha holdt seg relativt stabile siden sist undersøkelse ble gjennomført. Vi kan ikke avdekke noen dramatiske endringer i befolkningens syn på psykisk sykdom etter Opptrappingsplanens avslutning. Endringene analysene avdekker er at folk i litt større grad synes at det er flaut å ha psykiske problemer, men de stiller seg også litt mer positivt til mulighetene for å komme seg etter å ha vært psykisk syk og at man har mulighet til å påvirke sin egen psykiske helse. De mener i litt større grad at hjelpeapparatet bruker tilstrekkelig med ressurser og at betydningen av problemer med psykisk helse er overdrevet. De har også en sterkere tro på at hvis man får psykiske problemer så bør man løse dem selv. Kjønn viser seg å være en sentral variabel for å forklare stigmatiserende og optimistisk/”lettvinte” holdninger overfor mennesker med psykisk sykdom. Kvinner er, både i 2007 og 2012, mindre stigmatiserende i sine holdninger og har mindre tro på ”lettvinte” løsninger enn menn. Det samme gjelder utdanning. Tendensen er at jo lavere utdanning man har, jo mer stigmatiserende vil man være i sine holdninger overfor mennesker med psykisk sykdom. De med lav utdanning har også et mer lettvint syn på hvilke løsninger som hjelper. Alder slår ut som en viktig variabel for å forklare hvorfor noen synes problemer med psykisk helse er overdrevet. Unge mennesker ser mindre alvorlig på omfanget av psykiske problemer enn eldre, slike det måles her. Folk som ikke kjenner andre med psykiske problemer og ikke har opplevd det selv synes i større grad at slike problemer er overdrevet og har større tendens til å stigmatisere enn folk som har denne erfaringen.
dc.language.isonor
dc.relation.ispartofOpen access
dc.relation.uriwww.nibr.no
dc.subjectholdninger til psykisk helse
dc.subjectengasjement
dc.subjectholdninger
dc.subjectpsykisk helse
dc.subjectbruker
dc.subjectpasient
dc.subjectpsykisk sykdom
dc.subjectrelasjoner
dc.subjectbefolkning
dc.subjectOpptrappingsplanen
dc.subjecttjenestetilbud
dc.titleEngasjement, åpenhet og holdninger til psykisk helse og psykisk sykdom. Status etter Opptrappingsplanen
dc.typeResearch report
dc.rights.holderBlåka, S.


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel