| dc.description.abstract | Dette mastergradsarbeidet handler om hvordan man kan forstå det å ha kreftsykdom ut fra hvordan sykdommen snakkes, eller ikke snakkes om i samiske samfunn. Det er i dagens kreftomsorg et sterkt fokus på å hjelpe de som rammes av kreft til å mestre krisen dette kan oppleves som. Samtale; det å snakke om og sette ord på følelser, tanker og reaksjoner anses som den viktigste metoden i krisebearbeidingen. Men det er ikke like selvsagt for alle å skulle snakke om kreft og følelser knyttet til det. Oppgaven omhandler også møtet mellom det norske helsevesen og samiske kreftpasienter. Mastergradsoppgaven er en kvalitativ studie, basert på en filosofisk hermeneutisk tilnærming med fokus på forståelse. Empirien bygger på intervjuer med 4 samiske kvinner i 40-60 årene om deres erfaringer med og tanker om det å ha kreft, og måter å snakke om følelser og reaksjoner knyttet til sykdommen på. En av disse kvinnene har selv opplevd kreft, og hun har gitt ut en diktsamling om det å få kreft og behandling for det. Diktsamlingen inngår i kildematerialet. I tillegg er det en forfatter og to helsearbeidere som intervjues om kreft og det å snakke om kreft i samiske samfunn. De ulike kilder som er benyttet gir ulike perspektiv inn mot temaet. Fortellingsperspektivet er gjennomgående i oppgaven. Det å ha kreft og det å snakke, eller ikke snakke om det knyttes til teori av filosofene Hans-Georg Gadamer og Ludwig Wittgenstein, med fokus på forståelse, historiske tradisjoner, språk og livsverden. I tillegg brukes det teori knyttet til sykdomsforståelse i et samisk historisk perspektiv. Målet med oppgaven er å bidra til økt forståelse av hvordan det kan oppleves å ha kreft, ulike måter å forstå sykdommen på og derav ulike måter å snakke om og forholde seg til kreftsykdom i et samisk perspektiv. | |
