Styrer vi oss bort fra smittevern? En studie om enhetsledernes utfordringer når nasjonale føringer vedrørende smittevern skal implementeres i sykehjem

Abstract

Bakgrunn: i yrkesrollen som smittevernrådgiver for kommunehelsetjenesten har jeg erfart at en del av de nasjonale føringene for smittevern ikke er å gjenfinne i sykehjemmene. Hensikt: studien utforsker enhetsledernes oppfatning av muligheter og begrensninger når nasjonale føringer vedrørende smittevern skal implementeres i sykehjem Problemstilling: hvordan forstå enhetsledernes utfordringer når nasjonale føringer vedrørende smittevern skal implementeres i sykehjem? Teori: Michel Foucaults maktbegreper anvendes for å forstå hvordan maktmekanismer som ikke [...]. Begreper fra Norman Faircloughs diskursteori anvendes også. Disse anses som analytiske redskaper, ikke som et helhetlig perspektiv der det tas høyde for alle implikasjoner ved disse teoretikernes tenking. Metode: studien har en kvalitativ forskningstilnærming basert på en hermeneutisk forståelsesmodell. Fem enhetsledere for sykehjem ble intervjuet, ved bruk av semistrukturerte intervju. Systematisk tekstkondensering er benyttet i analyse av tekst. Funn: i sykehjemmene er det et mangfold av organisatoriske løsninger og enhetslederrollen varierer deretter. De nasjonale føringene som skal implementeres i sykehjemmet når ikke alltid fram til enhetslederne. Samhandlingsreformen har opptatt mye lederkapasitet, samtidig har økt press på sykehjemmene medført smittevernutfordringer. Skriftlige rutiner og praksis stemmer ikke alltid overens. Enhetsledernes administrative oppgaver og økonomi går til tider på bekostning av faglig fokus, inkludert smittevern. Det peker seg ut et misforhold mellom nasjonale krav og kapasitet. Konklusjon: vellykket implementering av nasjonale føringer vedrørende smittevern er ikke bare den enkelte enhetsleders utfordring, men en nasjonal utfordring som består i at ambisjoner ikke står i forhold til kommunenes/sykehjemmenes kapasitet og organisasjonsmodell.