Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBorg, Marit
dc.contributor.authorSjåfjell, Tommy Lunde
dc.contributor.authorOgundipe, Esther
dc.contributor.authorBjørlykhaug, Knut Ivar
dc.date.accessioned2017-10-10T07:24:58Z
dc.date.available2017-10-10T07:24:58Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.citationBorg, Marit, B., Sjåfjell, Tommy Lunde, S., Ogundipe, Esther, O., & Bjørlykhaug, Knut Ivar, B. (2017). Brukeres erfaringer med hjelp og støtte fra erfaringsmedarbeidere innen psykisk helse og rus. Høgskolen i Sørøst-Norge Fakultet for helse- og sosialvitenskap — Forskningsrapport Nr 1 2017. Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/2435131nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2459313
dc.description.abstractBakgrunn Både i Norge og internasjonalt er det blitt vanligere å ansette personer som har erfaringer med psykiske helse-og/ eller rusproblemer i tjenestene. Forskning viser at det fra brukernes side i stor grad oppleves positivt å kunne møte erfaringsmedarbeidere. Et områdedet er behov former kunnskap om er relasjonene og samarbeidet mellom erfaringsmedarbeidere og brukere.Hovedmåletmed denne studien er å utforske og beskrive brukeropplevelser i og med møter med erfaringsmedarbeidere i psykisk helse-og rustjenester. Studien søker å utvikleforskningsbasert kunnskap om disse erfaringene, samt hvordan denne kunnskapen kannyttiggjøres.En litteraturstudie er gjennomført for å beskrive kunnskapsstatus innen området. Forskningsprosjektet er gjennomført på oppdrag fra Nasjonalt senter for erfaringskompetanseinnen psykisk helse ved Senter for psykisk helse og rus(SFPR), Institutt for helse-, sosial-og velferdsfag, Fakultet for helse-og sosialvitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN). Metode Denne mixed methods-studien har en kvalitativ og en kvantitativ del. I den kvalitative delstudien er fem fokusgruppeintervjuer med til sammen 26 personer gjennomført. I den kvantitative delstudien er det innsamlet sosiodemografiske data fra den enkelte deltaker samt benyttet recoveryverktøyet INSPIRE. Studien har en brukerinvolvert samarbeidsbasert metodologi og en styringsgruppe og kompetansegruppe har fulgt arbeidet.En av de to forskerne som gjennomførte studien har erfaringskompetanse og vernepleierbakgrunn. Den andre forskeren er ergoterapeut og professor i psykisk helsearbeid.To forskingsmedarbeideremed bakgrunn innen sosialt arbeid og psykologi deltok i analyseprosessene og rapportskriving Funn De samlede funnene er fremstilt i en kvalitativ og en kvantitativ del. I den kvalitative delen ble fire hovedtema analysert fram:1) «Jeg lytter mer med en gang», 2) Erfaringsmedarbeider som brobygger,3)«Det kommer litt an på personen»,4) Et sted du kan være deg selv. Hvert hovedtema blir belyst med undertema. De kvantitative funnene er fremstilt i ulike tabeller Samlet sett viser studien at brukere har svært positive erfaringer knyttet til samarbeid med erfaringsmedarbeider og fra steder som ledes av erfaringsmedarbeidere. Studien belyser også utfordringer i hjelperelasjoner både i forhold til fagpe rsoner og erfaringsmedarbeidere, samt erfaringer med forskjeller mellom de to gruppene. Noen konklusjoner og anbefalinger Studien peker på noen tydelige områder der erfaringsmedarbeider hadde viktige bidrag til innbyggere som opplevde psykiske helse- og/eller rusproblemer. Det handler om en unik troverdighet og forståelse, om tillit, omsorg,kjærlighet og lydhørhet og fintfølelse. Funnene viser også til viktige funksjoner erfaringsmedarbeidere haddesom brobyggere innen tjenestesystemer, i lokalmiljø og samfunn. Samtidig kommer det fram nyanserte perspektiver,som at erfaringsmedarbeidere kan være for opptatt av sin egen historie og sine egne «løsninger». Det er også beskrivelser av godt samarbeid med fagpersoner og nødvendigheten av fagkompetanse i en rekke situajoner. Sammenfattende viser denne studien positive erfaringer med erfaringsmedarbeidere i tjenestene. Samtidig fremstår et felt som er underveis og der det er mye usikkerhet knyttet til erfaringsmedarbeideres kompetanse, roller og arbeidsforhold. Vi ser noen forskningstema som naturlig peker seg ut. I denne studien var alle deltakerne etnisk norske og det var dobbelt så mange kvinner som menn som deltok. De fleste var også godt voksne. Det er behov for å vite mer om erfaringsmedarbeideres rolle og bidrag overfor personer fra andre kulturer og i ulike aldersgrupper. Erfaringsmedarbeideres bidrag i et kjønnsperspektiv kan også være relevant. Andre forskningsområder som kan nevnes er: 1)Hva er det særegne ved erfaringskunnskap, og hva kjennetegner god bruk av erfaringskunnskap? 2) Rammebetingelser for erfaringsmedarbeidere: forankring i egne virksomheter, ibrukerorganisasjoner eller i ordinære offentlige tjenester? 3) Fagpersoners erfaringer knyttet til samarbeid med erfaringsmedarbeidere,4) Erfaringsmedarbeidernes bidrag i forhold til sosial inkludering og deltakelse,5) Hvordan gyldiggjøre og anvende fagpersoners livserfaringer i tjenestene?nb_NO
dc.publisherHøgskolen i Sørøst-Norgenb_NO
dc.relation.ispartofseriesSFPR-forskningsrapport;1-2017;
dc.subjectpsykisk helsearbeidnb_NO
dc.subjectbrukermedvirkningnb_NO
dc.titleBrukeres erfaringer med hjelp og støtte fra erfaringsmedarbeidere innen psykisk helse og rusnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.localcodemåsjekkes


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel