| dc.description.abstract | Bakgrunn: Den 1.januar 2012 trådte samhandlingsreformen i kraft med tilhørende forandringer innenfor det norske helsevesenet. Samhandlingsreformen blir beskrevet som en retningsreform som skal innfases over tid, hvor målet er «rett behandling – på rett sted – til rett tid», St.meld. nr. 47 (2008–2009). Reformen fokuserer mer på forebyggende helsehjelp enn å reparere, og den legger vekt påat et bredere aspekt av helsehjelp skal nå ut til hver enkelt pasient istedenfor sykehusinnleggelse. Altså skal sykehuset yte spesialisthelsehjelp, og pasienten skal raskt tilbake til hjemkommunen når vedkommende er ferdig behandlet. I lys av dette stiller jeg to spørsmål. Forskningsspørsmål 1: Hvilke konsekvenser har de nye oppgavene de utskrivningsklare pasientene fører med seg, ifølge informantene? Fokuset her er på de nye oppgavene og hva slags konsekvenser informantene mine opplever følger av disse. Forskningsspørsmål 2: Hvilke organisatoriske løsninger ønsker informantene i møte med en mer krevende pasientpopulasjon?Her er fokuset på organisasjonsformer og endringer. Mine informanter er ledere fra ulike type enheter i Oslo kommune. Jeg ønsker å finne ut hvilke konsekvenser reformen fører til som har med organisering av arbeidet å gjøre.
Metode: En kvalitativ studie med intervjuermed elleve enhetsledere fra helsetjenesten i ulike bydeler i Oslo kommune. Det ble benyttet en semistrukturert intervjuguide for å belyse mine forskningsspørsmål.
Resultater: Undersøkelsen viser at mange pasienter skrives ut fra sykehus raskere enn før. En del behandling av eldre pasienter og kronikere, i tillegg til utskrivningsklare pasienter,er flyttet fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Dette har ført til at tjenestene i kommunehelsetjenesten har endret seg til mer spesialiserte oppgaver. Dermed er det behov for å forhøye kompetansenivået hos de ansatte i kommunehelsetjenesten for å imøtekomme behovene av de nye pasientgruppene og for å oppfylle samhandlingsreformens krav. Bestillerkontoret og innsatsteamet ser begge positivt på disse endringene. Det samme gjør lederne for hjemmetjenesten og sykehjemmene, men de påpeker at endringene medfører store utfordringer, særlig fordi de ikke har fått nye stillingshjemler med høy kompetanse, dvs. sykepleiere. Det kom fram at informantene ønsker å organisere seg ut fra funksjon ikke fra drift. Dette kan skje ved å organisere de spesialiserte sykepleiere i team, for eksempel vedat de som har spesialkompetanse i sårbehandling kan jobbe på tvers av enheter og bydeler og ta seg av pasientenemed behov for slike tjenester. Kort sagt ønsker informantene en organisasjon som støtter økt spesialisering i kommunehelsetjenesten.
Konklusjon: Mye tyder på atintensjonenei samhandlingsreformen er gode. Og det er også mulig å oppnå bedre samsvar med intensjonene i reformen ved å gjennomføre endringer i organiseringen av tjenestene som i dag tilbys. Min studie viser at det ikke finnes et entydig svar på hvordan bydelene bør organisere seg når samhandlingsreformen er ferdig innfaset i 2016. Signaler fra enhetsledere som jeg intervjuet,går ut på at de gjerne vil utnytte de spesialiserte ressurser i kommunen bedre ved å organisere dem ut fra funksjon og ikke fra drift. Dette innebærer at man ikke må la bydelsgrensene bestemme hvordan man skal arbeide, men at man arbeider på tvers av dem, basert på tjenestene man tilbyr, altså funksjon. Undersøkelsen viser at samhandlingsreformen har ført til at de berørt lederne ser betydningen av å tenke annerledes, og å tenke helhetlig når det gjelder å økefagkompetansen og organiseringen av tjenestene. | nb_NO |
