Jeg kan ikke prioritere deg: Kommunale fysioterapeuters opplevelse med prioriteringer i møte med nevrologiske brukere

Abstract

Bakgrunn: Ved innføringen av samhandlingsreformen ble kravet om fysioterapitjeneste i kommunene fjernet. I en situasjonen hvor gapet mellom helseressursene og behovet er økende, har dette ført til en stagnasjon eller reduksjon av det kommunale fysioterapitilbudet. Samtidig har det skjedd en økning i andelen av nevrologiske brukere. I en slik situasjon kreves det strengere prioriteringer av hvem som skal få fysioterapi, samt hvor mye og hvor lenge. Hensikten: er å få innblikk i hvordan erfarne kommunale fysioterapeuter i Oslo og Akershus opplever å ta prioriteringer i arbeidet med nevrologiske brukere. Materiale og metode: Avhandlingen er basert på semistrukturerte intervjuer med tre erfarne fysioterapeuter. Denne dataen ble analysert med hjelp av systematisk tekstkondensering. Prioriteringsnøklene til kommunene er også en del av datagrunnlaget. Resultat: Fra denne analysen kom tre temaer frem; fysioterapeutens identitet, Ytre press og utilstrekkelighet. Fysioterapeutens identitet besto av å opprettholde høy kvalitet på tjenesten, samt å være et medmenneske overfor brukerne. Temaet ytre press besto av to deler; press fra brukerne og press fra kommuneadministrasjonen. Analysen viste videre at fysioterapeutene sto i et krysspunkt mellom disse to pressene. I denne situasjonen så det ut til at fysioterapeutenes identitet var med på å ytterligere øke presset. I sum førte dette til det tredje temaet, en opplevelse av utilstrekkelighet.