Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorOse, Solveig O.
dc.date.accessioned2019-11-21T11:53:34Z
dc.date.available2019-11-21T11:53:34Z
dc.date.issued2013
dc.identifier.citationOse, S. O. (2013). Evaluering av IA-avtalen. Trondheim: SINTEF. Hentet fra https://www.sintef.no/prosjekter/evaluering-av-ia-avtalen-2010-2013/nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2629760
dc.description.abstractDenne rapporten er den nasjonale evalueringen av IA‐avtalen (2010‐2013). Arbeidet er basert på over tjue datakilder (intervju, spørreskjema og registerdata). Vi finner at det overordnede partssamarbeidet i IA‐avtalen mellom partene fungerer godt, og bedre enn i tidligere avtaleperioder. Dette handler om stor grad av konsensus rundt avtaleteksten, men også om god forankring av avtalen blant partene i arbeidslivet og i Regjeringen. Både Arbeidsministeren og lederne for arbeidsgiver‐ og arbeidstakerorganisasjonene er gjort ansvarlig for IA‐avtalen gjennom at Arbeidslivs‐ og pensjonspolitisk råd har det overordnede ansvaret for IA‐avtalen. Situasjonen i dag er likevel at mange er misfornøyd med det IA‐avtalen har ført til, blant annet et strengt og lite effektivt system rundt oppfølging av sykmeldte (innført 1. juli 2011) og begrenset måloppnåelse av IA‐avtalens delmål. Vi konkluderer med at dette skyldes et alt for snevert og dårlig kunnskapsgrunnlag i forkant av dagens IA‐ avtale. Selv om ikke alle partene var enig i at man skulle gå så langt i kontroll‐ og sanksjonsregimet rundt sykmeldte som man faktisk gjorde, er dagens system et resultat av IA‐avtalen og Protokollen som ble undertegnet i februar 2010. Vi anbefaler at avtalen videreføres fordi det ligger et stort potensial i videre IA‐arbeid i virksomhetene i følge NAV Arbeidslivssentre, Arbeidstilsynet, bedriftshelsetjenester, arbeidsgivere og ansattrepresentanter. IA‐arbeidet må sannsynligvis defineres som et helhetlig, langsiktig arbeid med fokus på inkludering og forebygging for at det skal ha effekt på alle delmålene. Virkemidlene som settes inn når arbeidstakere blir sykmeldte må i mye større grad målrettes mot behovene til langtidssykmeldte som ikke kommer tilbake i arbeid selv om helsen tilsier at de kan arbeide.nb_NO
dc.publisherSINTEFnb_NO
dc.subjectIA-avtalennb_NO
dc.subjectInkluderende arbeidslivnb_NO
dc.subjectIAnb_NO
dc.titleEvaluering av IA-avtalen (2010-2013)nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel