En naturlig avslutning på livet

Abstract

Dette aktuelle oppdraget har fokusert på pasienter med behov for lindrende behandling ved livets slutt. I rapporten er forløpet avgrenset til å starte når livsforlengende behandling ikke lenger skal videreføres og frem til dødsøyeblikket.

Et overordnet mål må være at de døende og deres pårørende blir ivaretatt på best måte. Vurderingen i rapporten er at antallet pasienter som dør i eget hjem i dag, er relativt lavt og at økning i andel hjemmedød inngår som en klar intensjon i samhandlingsreformen.

I Norge ligger alt til rette for å organisere en god hjemmedød. Det er derfor en utfordring at vi nå har den laveste andelen i Europa. Det er ulik holdning i utvalgskommunene til hjemmedød hos ansatte, brukere og pårørende. For å tilrettelegge et godt palliativt tilbud trenger kommunene å styrke kompetansen hos ansatte, sikre tverrfaglig samarbeid, etablere gode styringsverktøy og tydeliggjøre ansvarsforhold knyttet til styring av tiltakskjeden. I dette arbeidet spiller lege ressursene en viktig rolle.

I utvalgskommunene er det variabelt hvor godt denne er integrert med de øvrige pleie- og omsorgstilbudet i kommunen. Istedenfor å etablere egne palliative enheter i den enkelte kommune, kan en med fordel satse på å styrke kompetansen til de ansatte både i sykehjem og i hjemmetjenesten - ut fra en filosofi om at den palliative sengen er der pasienten befinner seg til enhver tid. Døden er en naturlig avslutning på livet, og kommunen er medansvarlig for at avslutningen skal skje på en verdig måte.

Rapporten er utarbeidet i samarbeid med Diakonhjemmet Høyskole og Deloitte.