| dc.description.abstract | Denne rapporten er basert på data som er registrert i forbindelse med forebyggende hjemmebesøk (FHB) i Grimstad kommune i Agder i perioden oktober 2012 til mars 2020. Som en videreføring av et oppdrag som kommunen fikk av Helsedirektoratet i 2011, med fokus på FHB, er data blitt systematisk registrert i forbindelse med de fleste besøk som er gjennomført i perioden. Med kun enkelte unntak er besøkene gjennomført av samme helsearbeider ansatt ved USHT i Grimstad. Skjemaet blir fylt ut av helsearbeideren, som noterer ned svarene gitt av den eldre som har besøk.
I tillegg til førstegangsbesøk, som er blitt tilbudt alle personer i kommunen det året de fyller 78 år, er det tilbudt og gjennomført oppfølgingsbesøk det året personene fyller 82 år. Utvalget i denne rapporten består av 474 personer som hadde hatt førstegangsbesøk, og 142 personer som hadde hatt oppfølgingsbesøk. Det er et kriterium at de som tilbys besøk ikke skal være mottakere av omsorgstjenester fra kommunen. Registreringsskjemaet er anvendt i forbindelse med begge besøkene, hvilket gir en god oversikt over endringer som har skjedd i utvalget i løpet av denne fire-års perioden. I tillegg til å registrere opplysninger i kartleggingsskjemaet har besøkene et klart fokus på helsefremming og mestring, informasjon om kommunens omsorgstilbud og ikke minst veiledning, råd og støtte.
I tillegg til en del bakgrunnsvariabler inneholder kartleggingsskjemaet blant annet ulike temaer relatert til fysisk og psykisk helse, fysisk aktivitetsnivå og funksjonsevne, sosial deltakelse og nettverk, og bruk av ulike typer media.
I rapporten presenteres oversikt over og analyser av data som er registrert. Sammenligning av status fra førstegangs- til oppfølgingsbesøk presenteres, og eventuelle sammenhenger mellom variabler i skjemaet. Det er brukt enkle statistiske analyser i form av deskriptiv og sammenlignende statistikk.
Resultatene viser at opplevd fysisk og psykisk helse i utvalget var god. Nesten 90% av utvalget oppga at de var fysisk aktive minst 30 minutter daglig. Det var en del som hadde hatt fall utendørs, og medikamentbruken - målt i antall medikamenttyper – var høy. Det sosiale aktivitetsnivå var også høyt, og de aller fleste hadde god tilgang på sosialt nettverk og hadde ofte kontakt med andre. Et stort flertall opplevde at de på ulike måter var en ressurs for andre, og hyppig bruk av ulike media indikerer at de var opptatt av å være orientert. Noen opplevde likevel at de var mer alene enn de ønsket. Selv om det hadde skjedd noen endringer – enten i negativ eller positiv retning- i deltagernes helsetilstand på ulike områder mellom førstegangs- og oppfølgingsbesøk, er det generelle inntrykket at tilstanden hadde vært relativt stabil i fire-års perioden. Noen hadde gjort endringer og fokusert mer på slikt som fysisk og sosial aktivitet, ernæringstilstand og sikkerhet i hjemmet.
Resultater så langt i dette prosjektet viser at personene som hadde hatt hjemmebesøk var en gruppe 78-åringer (og henholdsvis 82-åringer) som hadde god fysisk og psykisk helse, som var aktive både fysisk og sosialt, og i stor grad engasjert i det som skjer. Vi ser at det hadde skjedd noen endringer fra førstegangs- til oppfølgingsbesøk, men totalt sett hadde tilstanden vært ganske stabil i denne fire-års perioden. Noen hadde tatt grep eller gjort endringer på områder som kunne bedre deres helse, sikkerhet eller aktivitetsnivå. Eldre personer er likevel ikke en ensartet gruppe, og det er derfor viktig å være klar over at noen er mer utsatte enn andre – enten det gjelder det fysiske, psykiske eller sosiale området. Det generelle inntrykket fra samtalene med de som fikk besøk var at de hadde et genuint ønske om å klare seg selv i sitt eget hjem så lenge som mulig. I så måte mener vi at forebyggende og helsefremmende hjemmebesøk er et viktig tiltak, for å kunne fange opp så tidlig som mulig de som er mest utsatt. Selve samtalen under besøkene, i tillegg til informasjon, råd og oppmuntring, bidrar til trygghet og understøtter mestringsressursene hos den eldre. | en_US |
