Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorGransjøen, Ann Mari
dc.contributor.authorSogstad, Maren
dc.date.accessioned2022-06-23T11:47:09Z
dc.date.available2022-06-23T11:47:09Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3000247
dc.description.abstractBakgrunn Bruken av vikarer har vært sterkt økende siden 2012. En studie viser til at det ikke bare var nesten en dobling i det man brukte på vikarer fra 625 000 000 NOK i 2012 til 1221 000 000 NOK i 2019. Det var også en kraftig økning i antall årsverk fra 26 000 i 2012 til 32 100 i 2019 (Reppen 2020). Noen av årsakene som har blitt oppgitt for behov for å bruke vikarer er ferieavvikling, sykdom, ekstra bemanning ved urolige beboere, fastvakt til døende og kompetanseheving (ansatte som er på kurs for eksempel (kommune 2018). Statistikker viser også at det ikke bare er en høy vikarbruk, men det er også en høy andel deltidsstillinger, der to av tre ansatte i den kommunale helse og omsorgstjenesten jobber deltid. Den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen var 80%. Variasjonen i stillingsstørrelsen er stor, og små stillinger på for eksempel 20% er ikke uvanlig i dette feltet. Deltidsstillinger er spesielt vanlig blant helsefagarbeidere, men også sykepleiere jobber deltid (Foss 2018). Denne utbredte bruken av deltidsarbeid kan også ha store negative konsekvenser, og det etterspørres økt oppmerksomhet fra helsemyndighetene på hvilke problemer mye deltidsarbeid fører til når det kommer til kvalitet/pasientsikkerhet, rekruttering/bemanning og helse. Høyt sykefravær blant ansatte kan gi redusert kvalitet på tjenesten, og mindre tid til hver tjenestemottaker. Et stort omfang av nyansatte kan også gi mindre forutsigbarhet for pasient/bruker. Ustrakt bruk av vikarer kan også føre til at viktig erfaring går tapt, eller erfaringen må opparbeides på nytt over tid (Foss 2018). Blant tiltakene som har blitt prøvd for å redusere behovet for vikarer er ulike turnusordninger, bruk av timebank, vikarpool, fokus på heltidskultur, og spesialisering av arbeidskraften (Moland and Bråthen 2012, Ludvigsen and Danielsen 2014). Det oppleves dog ikke som at det største problemet med vikarbruken er når det er ekstraordinære hendelser, som for eksempel sykdom og ferieavvikling, men heller når man er avhengig av vikarer for å få den ordinære driften til å gå rundt (Moland and Bråthen 2012). Denne undersøkelsen har som formål å undersøke omfanget av og årsakene til vikarbruken i den kommunale helse og omsorgstjenesten i året før COVID-19 pandemien (2019) og under COVID-19 pandemien (2020).en_US
dc.publisherSenter for omsorgsforskning, østen_US
dc.subjectvikarbruken_US
dc.subjecthelse - og omsorgstjenesteren_US
dc.titleUndersøkelse om vikarbruk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten - Omfang og årsaker til vikarbruk, samt kompetansebehoven_US
dc.typeReporten_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel