Frivilligsentralen som utviklingsaktør - Evaluering av prosjektet ‘Aktive sammen – Barn, unge og familier’

Abstract

Denne rapporten oppsummerer og evaluerer gjennomføring av pilotprosjektet «Aktive sammen – Barn, unge og familier». Formålet med pilotprosjektet var å prøve ut metoden ‘Aktive sammen’ blant syv frivilligsentraler i samarbeid med kommuner, lag og foreninger i deres arbeid med å inkludere barn, unge og familier med utfordrende sosioøkonomisk bakgrunn i fritidsaktiviteter. . Metoden aktive sammen er utviklet av professor Jorunn H. Midsundstad ved Universitetet i Agder. Pilotprosjektet hadde videre følgende delmål: 1. Økt aktivitet og deltakelse blant utsatte barn, unge og deres familier. 2. Økt innsikt i metoden ‘Aktive sammen’ med utvikling av (digitale)verktøy og opplæringsmuligheter. 3. Økt kunnskap om lavinntektsproblematikk og målene i fritidserklæringen. Til tross for enkelte utfordringer knyttet til koronarestriksjoner og forsinkelser i tildelingsprosessen så kom alle de syv frivilligsentralene i gang med implementering og utprøving av arbeidsmetoden ‘Aktive sammen’ i løpet av prosjektperioden. Resultater fra evalueringen viste videre at arbeidsmetoden ble erfart som et nyttig og verdifullt verktøy i arbeidet med å inkludere og følge opp utsatte barn og unge i fritidsaktiviteter. Her ble spesielt tre forhold trukket frem. For det første så bidro arbeidsmetoden ‘Aktive sammen’ til å forenkle og systematisere det komplekse samarbeidet som ofte kreves for å inkludere og følge opp barn og unge i organiserte fritidsaktiviteter. For det andre så synliggjorde metoden viktigheten av å etablere en solid «grunnmur» før arbeidsmetoden tas i bruk, noe som innebærer at man sørger for å gjøre metoden kjent, knytter kontakter og etablerer samarbeid med sentrale personer og sektorer som jobber opp mot barn og unge. For det tredje så tydeliggjorde metoden betydningen av å arbeide både på samfunnsnivå og individnivå for å lykkes i arbeidet med å inkludere barn og unge i fritidsaktiviteter. Resultater fra evalueringen viste videre til en rekke faktorer som både så ut til å fremme og hemme arbeidet med metoden ‘Aktive sammen’. Blant de faktorene som så ut til å fremme arbeidet med metoden var: • God lokalkunnskap og personlige kontaktnettverk • Gode møteplasser for deling av kunnskap og erfaringer • Samarbeide på flere nivåer • Engasjerte medarbeidere som brenner for sårbare grupper Utover koronarestriksjoner og forsinkelser i tildelingsprosessen så identifiserte evalueringen også flere faktorer som også så ut til å hemme og utfordre arbeidet med metoden ‘Aktive sammen’. Her pekte resultatene spesielt på følgende faktorer: • Kort prosjektperiode begrenset til ett år • Prosjektfinansiering rettet mot aktivitet og ikke drift av prosjektet • Manglende opplæring i arbeidsmetoden • Økt kompleksitet og kommunestørrelse Sett opp mot målene med pilotprosjektet så vurderes prosjektets måloppnåelse som god. Gjennom prosjektet så ble metoden ‘Aktive sammen’ ble prøvd ut i alle de syv frivilligsentralene og resultater fra evalueringen viste at metoden så ut til å bidra til å forenkle og systematisere arbeidet med å inkludere utsatte barn og unge i fritidsaktiviteter blant kommuner og frivillige. I løpet av prosjektperioden ble etablert en rekke vellykkede samarbeid og ved prosjektavslutning hadde alle de syv frivilligsentralene rekruttert flere barn og unge med behov for inkludering i fritidsaktiviteter og flere av sentralene var godt i gang med å oppnå målet om å rekruttere 10-15 barn og unge til prosjektet. Mange av disse samarbeidene ble dessuten planlagt videreført også etter prosjektavslutning. Prosjektet bidro videre til økt kunnskap om arbeidsmetoden ‘Aktive sammen’, målene i fritidserklæringen og lavinntektsproblematikk.