Kunnskap om tiltak som kan bidra til økt tverrfaglighet i omsorgstjenesten – en hurtigoversikt over forskningslitteratur
Abstract
Denne kunnskapsoppsummeringen er skrevet av Senter for omsorgsforskning, midt, på oppdrag fra Helsedirektoratet. Helsedirektoratets behov for et kunnskapsgrunnlag ble løst ved å utføre en hurtigoversikt over forskningslitteraturen.
Overordnet hensikt med arbeidet har vært å oppsummere kunnskap om tiltak som kan bidra til økt tverrfaglighet i omsorgstjenesten (hjemmetjenesten, sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns bemanning), operasjonalisert i følgende forskningsspørsmål:
• Hvilke typer tiltak, beskrevet i litteraturen, kan bidra til økt tverrfaglighet?
• Hvilke effekter og erfaringer er rapportert om tiltak rettet mot økt tverrfaglighet?
Litteratursøket resulterte i inklusjon av 55 studier publisert i perioden 2012–2024. De fleste av studiene er gjennomført i Norge (n=27), men øvrige nordiske land er også representert: Sverige (n=14), Danmark (n=9), Finland (n=3) og Island (n=1). I tillegg er én studie gjennomført i tre land: Norge, Nederland og New Zealand. Majoriteten av studiene baserer seg på kvalitativ forskning og reflekterer fagpersonenes egne og til dels deres lederes erfaringer.
Analysen av innholdet i litteraturen identifiserte 16 underkategorier av tiltak, sortert i 3 hovedkategorier: Organisering (ledelse, koordinerende funksjoner, mandat, finansiering, sammensetning av team, samlokalisering); Opplæring (tverrfaglig opplæring på arbeidsplassen, tverrfaglige studentaktiviteter) og Arbeidsprosess (fysiske møter, jevnlige møtepunkt, felles kommunikasjonsplattform, kartleggingsverktøy, innovative arbeidsprosedyrer, bygge samarbeidskultur, brukerinvolvering, pasientforløp).
Resultatene viser et mangfold av tiltak som kan føre til økt tverrfaglighet, men også at tiltakene henger sammen og neppe er tilstrekkelig enkeltvis. Tolkningen av kunnskapsbidraget som helhet endte opp i tre sentrale tiltak som ses som essensielle for å øke tverrfagligheten i omsorgstjenesten. Disse tiltakene er ledelse og koordinering – både administrativt og faglig, muligheter for kommunikasjon – både i form av relasjoner og konkrete verktøy, og en forpliktelse mot felles mål – som styrkes gjennom brukerinvolvering.