"I naturen kommer jeg liksom på plass i meg selv" : sansende nærvær i naturopplevelser som helsefremmende kontekst i psykisk helsearbeid
Original version
Bele, M. (2013) "I naturen kommer jeg liksom på plass i meg selv": sansende nærvær i naturopplevelser som helsefremmende kontekst i psykisk helsearbeid. Masteroppgave. Universitetet i Agder. http://hdl.handle.net/11250/138852Abstract
Bakgrunn: Hovedtyngden av forskningen på sammenheng mellom psykisk helse og naturopplevelser dokumenterer betydningen av fysisk aktivitet i friluftsliv, men antyder at det er noe mer, og foreslår det meditative elementet i naturopplevelser som mulig virksom faktor i forhold til psykisk helse. Hensikten i denne studien er å utvikle beskrivelser av det meditative elementet i naturopplevelser, av hvilke kvaliteter i naturmøtet som oppleves som noe særegent i kraft av at det gjør noe med oss, og å drøfte hvordan dette kan forstås i et helsefremmende perspektiv. Hvordan kan vi forstå det meditative elementet i naturopplevelser i en helsefremmende kontekst? Kvalitativ metode ved hjelp av semistrukturerte fokusgruppe- og individuelle intervjuer. Funn viser at særegne kvaliteter i naturkonteksten skaper en åpenhet og frihet som inviterer til at mennesket selv kan strukturere og definere egne utfordringer og ønsker for handling. Dette gir rom for mestring, sammenheng og mening som representerer en kontrast til urbane omgivelser og hverdagsliv. Funnene viser at det naturopplevelser gjør med oss kan forstås som virkninger av den umiddelbare sansningen som fasiliteres i naturkonteksten, i en helhetlig integrert opplevelse som gir en følelse av tilhørighet og egen væren-i-verden. Det sansende nærværet skaper økt tilstedeværelse i øyeblikket som kan forstås som oppmerksomt nærvær. Konklusjon: Det meditative elementet i naturopplevelse kan forstås som sansende nærvær der mennesket kommer i kontakt med egen eksistens og kan fungere integrert og autentisk.
Description
Innen feltet psykisk helsearbeid er det økende interesse for andre terapeutiske tilnærminger enn den tradisjonelle samtaleterapeutiske og medisinske. Terapeutiske intervensjoner gjennom hagebruk, bruk av dyr, kunst og musikk er eksempler på dette. Politiske og faglige føringer som kommer til uttrykk i opptrappingsplanen for psykisk helse (St.meld. 25 1996- 97), og Samhandlingsreformen (St.meld. 47, 2009) aktualiserer behovet for å utvikle tjenester som ser mennesket i et helhetlig helseperspektiv, med lokal forankring og brukerperspektivet som grunnleggende premisser.