Psykisk helsearbeid- fra forskning til praksis, eller omvendt?

Abstract

Med omleggingen av den psykiatriske helsetjenesten fra institusjonsbehandling til koordinerte hjelpetilbud i lokalsamfunnet er det behov for å tenke gjennom forutsetninger og praktisk utforming av det nye psykiske helsearbeidet. Den medisinske spesialiteten psykiatri, med vekt på kroppsinterne, nevrobiologiske «maskinfeil» er ikke relevant som teoretisk utgangspunkt eller som basis for hjelpen i praksis. I artikkelen argumenteres det for å legge større vekt på folks subjektive erfaringer med lidelsene, samt deres kulturelle og sosiale avhengighet. Psykiske lidelser kan forstås som dysfunksjoner i de høyere psykologiske funksjonene, og utgangspunktet for hjelpen må derfor tas i de språklige, emosjonelle og kognitive funksjoner og dysfunksjoner. Fra å forstå psykiske lidelser på denne måten til å utforme et virkningsfullt psykisk helsearbeid i praksis, er det en lang vei å gå. Oppgaven er å skape et helt nytt tilbud i lokalsamfunnet basert på en annen forståelse enn i institusjonspsykiatrien. Dette krever originalitet og nytenkning, foruten praktisk, empirisk utprøving. I begge tilfeller er forskning nødvendig.