| dc.description.abstract | Studien ”Sammen om gode overganger”, fokuser på hvilke samarbeidsrutiner og relasjoner som må etableres mellom kommunene og psykoseavdelingen på et psykiatrisk sykehus for å få til en god rehabiliteringsprosess for pasienten. Studien er en del av et miljøterapiprosjektet, og er et samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Hedmark. Målgruppen for prosjektet er mennesker med alvorlig psykisk lidelse og et samtidig rusproblem. Prosjektets målsetting er å bedre det miljøterapeutiske behandlingstilbudet og bidra til kompetanseheving hos personalet. Studien har en fenomenologisk, hermeneutisk tilnærming med deskriptiv design. Intervensjonen har bestått av fokusgruppeintervjuer og rundbordskonferanser. For å ivareta samhandlingsperspektivet er det nedsatt grupper med representanter fra sykehuset og samarbeidskommuner. Dataene er analysert med kvalitativ innholdsanalyse. Resultatene viser at for å lykkes i samarbeidet, må pasientens behov og medvirkning settes i sentrum for utvikling av tjenestene. De ansatte må bidra til å skape et verdig liv ved å tilrettelegge sosiale arenaer, materielle forhold og samarbeide med pasientens personlige nettverk. Det er dårlig utbygde kommunale tjenenester til denne pasientgruppen og uklarheter i koordineringsansvaret. Vesentlig for samhandlingen er relasjonsutvikling og dialog. Det er viktig å ha respekt og likeverdig samhandling, kjenne til hverandres roller og funksjoner, dele faglig kompetanse og avklare forventninger, foruten å starte samarbeidet tidlig. Tidlig kartlegging og felles målsetting kan redusere innleggelsestiden i sykehus. Samarbeidet underveis i behandlingsforløpet baseres på dialog, god informasjonsutveksling, struktur, planlegging og ansvarlig rollefordeling. Koordineringsansvaret bør avtales og det bør jobbes mer målrettet med bruk av individuell plan. Ved utskrivning fra sykehus vektlegges gradvis tilbakeføring med planlegging av permisjoner, hospitering, fleksibilitet og overlappende tjenester, kriseplaner, kompetanseoverføring og veiledning. Økonomiske mobile innsatsmidler, fra sykehus til kommunene, bør benyttes i særskilte tilfeller. Samarbeidet har utfordringer som bør løftes til ledelse og politisk nivå. | |
