Recovery- og hva så? Om erfaringsbasert kunnskaps vilkår og muligheter

Abstract

Det har de senere år vært betydelig satsning på systematisering og gyldiggjøring av brukeres erfaringskunnskap, samt stimulering til bred kunnskapsutvikling innen psykisk helsefeltet. Helsepolitiske føringer, økonomisk stimulering og faglige perspektiver for endring av psykisk helsefeltet burde gi gode betingelser for realisering av det som kalles «recovery» eller på norsk bedrings- og mestringsperspektiv. Intensjonene har vært de beste, men det kan være betimelig å stille spørsmål ved om ikke både myndigheter og sentrale kliniske miljøer hovedsakelig betrakter disse perspektivene som primært teoretisk interessante eller politisk korrekte. I artikkelen peker vi på noen radikale endringer som er avgjørende for at «recovery» skal få reell betydning og gjennomslag i praksis. Ulike sider ved helse- og sosialpolitisk utvikling i Norge som har betydning for erfaringskunnskapens vilkår diskuteres, samt «recovery» – forskning som potensial for praksisendring. Videre tar vi opp forhold knyttet til maktposisjoner i kunnskapsutvikling og peker avslutningsvis på de muligheter og den sprengkraft som kan ligge i det å forene mange og ulike krefter i psykisk helsefeltet.