| dc.description.abstract | Utdrag fra sammendrag: Målet med prosjektet er å innhente kunnskap om hvordan kommuner/bydeler yter og planlegger å yte omsorgstjenester til etniske minoriteter. Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Helse og omsorgsdepartementet. Problemstillinger: • Hvordan vurderer kommunene behovet for omsorgstjenester (hjemmebaserte tjenester og opphold i dagsentre og sykehjem) til etniske minoriteter – i dag og i framtida? • Hvordan møter kommunene etterspørselen etter omsorgstjenester blant etniske minoriteter i dag, og hvordan planlegger kommunene å møte etterspørselen etter omsorgstjenester blant etniske minoriteter i framtida? • Hvilken kompetanse, kunnskap, tjenesteutvikling eller andre grep er nødvendig i kommunene for å møte behovet for omsorgstjenester blant etniske minoriteter, og i hvilken grad er dette dekket i dag? Med etniske minoriteter menes både personer med innvandrerbakgrunn og samer (urfolk) og nasjonale minoriteter. Metode: Undersøkelsen er lagt opp i to trinn med en spørreundersøkelse som ble sendt alle landets kommuner og intervju med nøkkelpersoner i noen kommuner for å få eksempler på utfordringer og løsningsmåter i praksis. I alt ble 444 forespørsler sendt ut. Av disse fikk vi svar med bekreftelse og e-postadresse til aktuell respondent fra 262 kommuner/bydeler. Totalt har vi fått utfylte skjema fra 226. Dette tilsvarer en svarprosent på 85 prosent av dem som fikk skjemaet og 51 prosent av totalutvalget. Det ble gjennomført telefonintervjuer med informanter fra 12 kommuner. Alle landsdeler er representert og det er kommuner som har erfaring med ulike grupper av innvandrere og /eller samer og nasjonale minoriteter. Resultater er beskrevet ut fra hovedtemaer i undersøkelsen: Kommunenes vurdering av behov for omsorgstjenester blant etniske minoriteter. Nesten tre fjerdedeler (73 %) av utvalget har en viss etterspørsel etter omsorgstjenester fra personer med innvandrerbakgrunn. Det er høyest forventet etterspørsel i store og sentrale kommuner. Totalt sett forventer omtrent halvparten økning og halvparten stabilitet i etterspørsel etter tjenester til personer med etnisk minoritetsbakgrunn. På landsbasis er det få kommuner (4 %) som ofte har etterspørsel etter tjenester fra samer eller nasjonale minoriteter, 70 prosent oppgir at de aldri har slik etterspørsel. Hvordan møter kommunene etterspørselen etter omsorgstjenester blant etniske minoriteter i dag? De utfordringer kommunene gir uttrykk for i omsorg for brukere med etnisk minoritetsbakgrunn er knyttet til språk, kommunikasjon og ulikheter i kultur/vaner og religiøs praksis. Noen nevner spesielt utfordringer knyttet til møte med flyktninger med psykiske plager etter traumer. Vurdering av funksjonsnivå/sykdomsutvikling ved psykisk utviklingshemming og demens kan representere en ekstra utfordring når brukerne har annen kulturbakgrunn og et annet morsmål enn norsk, og særlig når det ikke finnes adekvate metoder for kartlegging. Ansvarlige for omsorgstjenesten rundt om i landet gir gode eksempler på initiativ, fleksibilitet og tilrettelegging med tanke på å skape dialog og ivareta respekt for den enkelte bruker. Det vises til at mangfold noen steder er en selvfølge, både i forhold til samer, nasjonale minoriteter og innvandrere. Flere understreker at møte med brukere alltid er preget av at brukerne er forskjellige og krever individuell tilrettelegging. Arbeidsmåter for å ivareta mangfold og individuell tilrettelegging knyttes til hvordan en forholder seg til brukere; kartlegging av deres behov, forventningsavklaring og spesielle hensyn i kommunikasjon og ved personlig stell. Det legges også vekt på bruk av en flerkulturell gruppe av ansatte og kompetanseheving blant ansatte generelt. Ni av ti kommuner har erfaring med ansatte med innvandrerbakgrunn i omsorgstjenesten. Dette vurderes positivt med tanke på mangfold, kulturforståelse og brukerkontakt, men samtidig understrekes betydningen av å skape en felles plattform, språklig og faglig med tanke på læring og utveksling. Som virkemidler i tilrettelegging blir informasjon om tjenestene vektlagt. Det virkemidlet som benyttes mest når det gjelder tilrettelegging av tilbud er tolk/tolketjeneste. Det nevnes også hensyn til matvaner og religiøse retningslinjer i stell og pleie. Hvor tilfredsstillende er tilbud i dag? Omtrent en tredjedel av utvalget mener tilbudet er tilfredsstillende, mens en tredjedel mener det er både-og. I den siste tredjedelen av utvalget gir de fleste uttrykk for at spørsmålet er uaktuelt for dem, men det er et fåtall (5 % av alle) som gir uttrykk for at tilbudet til etniske minoriteter er utilfredsstillende. Det er stor enighet om at det må legges ekstra vekt på forventningsavklaring og samarbeid med pårørende til personer med etnisk minoritetsbakgrunn. Flertallet er uenige i at ’Det bør utvikles særskilte tilbud for etniske minoriteter’, men det er stor variasjon i svarene og det var eksempler på at slike tilbud kan være fordelaktig med tanke på miljøtilrettelegging. Omsorgsplaner og planlegging for å møte etterspørselen etter omsorgstjenester i framtida. Vel halvparten av kommunene har vedtatt omsorgsplaner som de arbeider etter. De øvrige er stort sett på ulike trinn i planarbeidet, mens 14 prosent ikke har planer under arbeid. En tredjedel svarer at etniske minoriteters situasjon tas opp i kommunenes omsorgsplan/plandokumenter. Større kommuner har oftere vedtatt omsorgsplaner enn mindre kommuner. Det er relativt få som viser til andre dokumenter med mål og planer for omsorgstjenesten for å møte etniske minoriteters behov, men det er eksempler på retningslinjer for dødsfall og stell av døde, plan for psykisk helsearbeid og rehabilitering, og plan for rekruttering av etniske minoriteter blant ansatte i omsorgstjenesten. I noen kommuner i nord påpekes det at en har lange tradisjoner på å ivareta norsk, samisk og kvensk språk og kultur. Samtidig er det andre kommuner med samisk bosetting som understreker behovet for å løfte fram samers situasjon og tilrettelegge tilbud fordi det kan virke tilslørende å tro at likeverdige tjenester ’kommer av seg selv’. Hva trengs for å møte behovet for omsorgstjenester blant etniske minoriteter? Hovedmomenter som kunne ha gjort arbeidet med å møte behov blant personer med etnisk minoritetsbakgrunn i kommunene lettere er: 1. bedret kommunikasjon, språkforståelse og tilgang på tolketjeneste 2. økt skolering og kompetanse om etniske minoriteter, deres kultur og levesett 3. økt tid til planlegging og tilrettelegging for den enkelte bruker 4. klare planer, retningslinjer og ordninger. Kulturkompetanse kan være en forutsetning for andre viktige virkemidler som informasjon om tjenestene til etniske minoriteter og for tilrettelegging av tilbud og tjenester. En flerkulturell gruppe av ansatte kan bidra til å øke bevissthet og kunnskap om ulike kulturer og hvordan dette får betydning for tjenestene. Resultater fra undersøkelsen tyder på et forholdsvis stort kursbehov for ansatte i ulike deler av omsorgstjenesten. Samtidig synes det jevnt over å være forholdsvis sparsomt med undervisnings- og opplæringstilbud for ansatte på dette området. Det synes å bli lagt mer vekt på språkopplæring til ansatte med innvandrerbakgrunn enn på opplæring i kulturkompetanse blant norske ansatte, selv om begge deler vurderes som viktig. Fremtidsønsker for omsorgstjenesten i kommunen er knyttet til mål om likeverd, tilgjengelighet, trygghet og individuell tilpasning. Virkemidler som nevnes for å nå målene er foruten hensynet til ansattes kompetanse knyttet til: informasjon om tjenestene på brukernes eget språk og brukermedvirkning, tjenestenes tilgjengelighet og tilrettelegging, samarbeid med pårørende og forebyggende arbeid med sosiale arenaer for integrering, bredere kontaktflater og tillitsbygging. Det foreslås strategisk planlegging i kommunene for å møte fremtidige oppgaver. Blant områder der slike planer er på sin plass nevnes utbygging av tolketjeneste, forberedelse på møte med ulike brukergrupper, kompetanseutvikling, samarbeid med brukere, pårørende og innvandrerorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner, styrking av de kommunale tjenestene og samarbeid med/støtte fra spesialisthelsetjenesten. Konkrete mål og oppgaver foreslås innarbeidet i omsorgsplan og med oppfølging av årsplaner. Forslag til hvordan en best mulig kan tilrettelegge omsorgstjenestene for personer med etnisk minoritetsbakgrunn enten det gjelder personer med innvandrerbakgrunn eller grupper med langvarig tilknytning til Norge (samer og nasjonale minoriteter): Hovedområder gjelder: 1. forhold til brukere med vekt på brukermedvirkning, dialog, forventningsavklaring, generell styrking av tjenestene og forebyggende arbeid. 2. tilbud til ansatte i form av kurs, kompetanseheving og personalressurser. En aktiv rekrutteringspolitikk og tilrettelegging for helsefaglig utdanning blant personer med etnisk minoritetsbakgrunn blir også foreslått. 3. økt satsing kommunalt, interkommunalt og statlig for å kunne nå mål om tilrettelegging for ulike brukergrupper. Økt kommunal satsing kan innebære at spørsmål om individuell tilrettelegging settes i fokus også med tanke på budsjett, tjenesteutvikling og kvalifisering av ansatte. Andre forslag går på behov for veiledning, koordinering og samarbeid mellom etater og planarbeid med kjennskap til mulig fremtidig behov i kommunen og kunnskap om innbyggere med innvandrerbakgrunn. Det blir foreslått at kommuner kan lære av hverandres erfaringer slik at en kan unngå unødig prøving og feiling underveis. Det er forslag om ytterligere interkommunalt samarbeid for å ivareta mangfold og tilrettelegge både for samer, nasjonale minoriteter og innvandrere. Det foreslås klarere nasjonale føringer og at omsorgstjenester til etniske minoriteter settes på dagsorden som et nasjonalt satsingsområde, blant annet når det gjelder kompetanseheving for ansatte. Det foreslås videre øremerkede tiltaksmidler og ressurssentre/kompetansesentre som raskt kan hjelpe kommunene med veiledning, koordinatorer og fagfolk med spesialkompetanse i kulturkompetanse og minoritetshelse. For tolketjenester foreslås det at disse blir mer tilgjengelige og rimeligere og det etterlyses hjelp til gode oversettelser av for eksempel informasjon om tjenestene. Et utbredt hjertesukk gjelder behov for hjelp fra spesialisthelsetjenesten og klarere ansvarsforhold innen psykiatri, spesielt med tanke på traumatiserte flyktninger. Et annet hjertesukk gjelder et ressurssenter i forhold til helse, pleie og omsorg for samer i sørsamisk område. Det foreslås også klart fokus på kulturkompetanse i utdanning, både i grunnutdanninger og som etter- og videreutdanningsopplegg, kurspakker, interkommunal opplæring og utdanningsmateriell med lett tilgjengelig informasjon om kulturelt mangfold. | |
