Omsorgstjenester med mangfold? Kartlegging av kommunenes ressurser og behov når det gjelder tilrettelegging av pleie- og omsorgstjenester til eldre med minoritetsetnisk bakgrunn

Abstract

Eldre med minoritetsetnisk bakgrunn vil i økende grad forventes å bli henvist til pleie- og omsorgstjenestene her i landet. Viktige spørsmål er hvilke konsekvenser økningen i en flerkulturell eldrebefolkning får for det kommunale hjelpeapparatet, og hvordan en er i stand til å møte disse utfordringene. I St.meld. nr 45 (2002–2003) fikk Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å sette i gang en kartlegging av ressurser og behov i kommunene når det gjelder tilrettelegging av pleie- og omsorgstjenester til etniske minoriteter. På denne bakgrunn ble det inngått en avtale mellom Sosial- og helsedirektoratet og NOVA om et samarbeid om prosjektet: «Kartlegging av pleie og omsorgstjenester til eldre med minoritetsetnisk bakgrunn». Prosjektet er finansiert av Sosial- og helsedirektoratet. I denne rapporten beskrives erfaringer, utfordringer og ressurser i kommuner/bydeler med mer enn 200 eldre innvandrere med ikke-vestlig etnisk minoritetsbakgrunn. Dette er tilfelle i de 8 største byene i Norge og ti bydeler i Oslo, i alt 17 kommuner/bydeler. Oslo skiller seg ut med mange ikke-vestlige eldre innvandrere. Det er til dels ulike befolkningsgrupper som dominerer i ulike kommuner. Kjønns- og alderssammensetningen i den eldre innvandrerbefolkningen er annerledes enn i den øvrige norske befolkningen ved at det er relativt færre kvinner og «eldre eldre». De 17 kommunene/bydelene ble kontaktet med tanke på kartlegging og deltakelse ved et arbeidsseminar. Sentrale temaer både i kartleggingen og ved seminaret kan oppsummeres i tre punkter: 1. Informasjon, språk og kommunikasjon. I den enkelte kommune/bydel vises det stort sett til vanlige kanaler for informasjon og henvisning av eldre med etnisk minoritetsbakgrunn. Det er store variasjoner m.h.t. norskkunnskapene blant de aktuelle brukerne. Generelt vises det til store språkproblemer. Personell med minoritetsetnisk bakgrunn kan bidra til å lette kommunikasjon og kulturforståelse. Et hovedinntrykk er at en i pleie- og omsorgstjenestene i stor grad bruker familien til hjelp med tolking der det er mulig, at en benytter tolketjenesten i spesielle tilfelle, og ellers stort sett er avhengig av hvordan personalet kan forstå og gjøre seg forstått. Sentrale punkter i det videre arbeid gjelder spørsmål om (sentral) informasjonsformidling på ulike språk og lokal og muntlig formidling til eldre og gjennom familie, organisasjoner og øvrig nettverk. 2. Spørsmål om forventningsavklaring og tilrettelegging av tjenester. På den ene side kan mange eldre med minoritetsetnisk bakgrunn være usynlige for hjelpeapparatet og formidle lave forventninger til det. På den annen side rapporteres det i noen tilfelle om at det er «for høye» forventninger i forhold til de rammer tjenestene har. Problemer med avklaringer av brukernes forventninger til tjenestene har å gjøre med mangelfull informasjon og språkproblemer. Hjelpeapparatet kommer ofte sent inn i bildet. Forventinger til familieomsorg og andre kulturelle og religiøse forutsetninger spiller også en viktig rolle. Erfaringer fra forebyggende arbeid viser at tilrettelegging med tid til relasjonsbygging, kulturforståelse og oppfølging er viktig for å opprettholde motivasjon. Også sykdomsforståelse må kunne sees i et kulturelt perspektiv. Temaer som kommunikasjon, avklaring av brukernes og hjelpernes forventninger og erfaringer med fruktbare tiltak bør bli gjenstand for videre utdyping gjennom forskning og følges opp med undervisning, diskusjoner og veiledning i praksisfeltet. Tilrettelegging av tjenester for eldre med minoritetsetnisk bakgrunn må sees i forhold til aktuell debatt om inkludering av nye befolkningsgrupper (St.meld. 49 (2003–2004)). 3. Opplæring, samarbeidsforhold og veiledning til personell. Erfaringene som er formidlet i forbindelse med kartlegging og arbeidsseminar, kan tyde på at kommunene/bydelene er på noe «ulike steder» i forhold til hvor aktivt de forholder seg til spørsmål knyttet til pleie- og omsorgstjenestens møte med eldre med etnisk minoritetsbakgrunn. Anbefalinger til kommunene går ut på at de foretar en vurdering av kompetansesituasjonen og hvordan ressurspersoners kompetanse kan nyttiggjøres innen pleie- og omsorgssektoren og i samarbeid mellom ulike etater. Tilbud om undervisning og veiledning samt tolketjeneste bør vies spesiell oppmerksomhet. Rapporten har en rekke forslag til tiltak på statlig og kommunalt nivå. Det foreslås satsing på informasjonsarbeid bl.a. med egne nettsider med informasjon på ulike språk, løpende registrering av antall eldre med etnisk minoritetsbakgrunn i kommunene og fortsatt forskning og erfaringsutveksling om de erfaringer som gjøres i pleie- og omsorgstjenestene.