Opplæring i ernæring og bruk av verktøy for å identifisere feil-og underernæring

Abstract

Bakgrunn: studier viser at 10 – 60 % av eldre innlagt på sykehus eller sykehjem er underernærte og at underernæring kan forverres i løpet av oppholdet. Personer med utviklingshemming har utfordringer med under-, over- og feilernæring. En prevalensstudie av 340 eldre hjemmeboende som mottok hjemmesykepleie i Oslo og Bærum, viste at 46 % var underernærte eller i ernæringsmessig risiko. Vurdering og dokumentasjon av ernæringsstatus samt tilrettelegging for nok og riktig type mat er blitt et krav fra myndighetene sin side. Alle typer feilernæring kan ha store helsemessige og økonomiske konsekvenser og bør tas på alvor. Metode: prosjektgruppen sammen med en arbeidsgruppe utarbeidet felles ernæringsprosedyre og ernæringsverktøy spesielt tilpasset de enkelte deltjenestene i pleie- og omsorg (PLO). Alle ansatte fikk tilbud om kurs i ernæring. Resultater: totalt har cirka 900 ansatte deltatt på undervisningene og det er gjennomført undervisning på nesten alle tjenestestedene. En selvrapportert undersøkelse viser at de fleste pleiere på tjenestestedene har innført veiing og vektoppfølging av sine beboere. Utredning av kroppsmasseindeks (KMI) av beboerne gjøres fortsatt i liten grad. De fleste tjenestesteder rapporterer at det er innført flere måltider og mer frukt. De fleste bo- og behandlingssentre rapporterer om innført tidlig frokost. Mange beboere får tilbud om senkvelds. Nesten halvparten av pleierne rapporterer at beboerne har en kortere nattefaste enn 11 timer. Ernæringsverktøyet «matkort» er i større grad innført enn skjemaet «mine matvaner», men bruken av disse ernæringsverktøyene mangler fortsatt på mange steder. I halvparten av tilfellene dokumenteres matinntaket eller kostholdsrelatert informasjon. Dette gjøres i hovedsak i Helios. En uformell kunnskapsundersøkelse i ernæring gjennomført før og etter undervisningen i miljøarbeidertjenesten viste at de ansatte hadde 10 % kunnskapsøkning etter gjennomført kurs. Konklusjon og videre tiltak: etter gjennomført prosjekt ser ledere og majoriteten av de ansatte ut til å ha fått økt bevissthet og kunnskap om ernæring. Erfaringer viser at jevnlige oppfølgingskurs er helt nødvendig for å få implementert ernæringsverktøyene og for å holde fokus på kosthold og ernæring. Denne type kunnskapsformidling er en kontinuerlig prosess. Fullstendig kartlegging og dokumentasjon av ernæringsstatus er fortsatt et mål. Særlig gjelder dette kartlegging av høyde og KMI og vurdering av næringsinntak opp mot behov. Praktiske ernæringskurs i bruk av ernæringsverktøyene for helsepersonell kan være et ledd i å få ernæringsscreening fullstendig på plass og i aktiv bruk i alle deltjenester.