| dc.description.abstract | Bakgrunn: underernæring er utbredt blant eldre mennesker og har en rekke uheldige helsemessige konsekvenser. Blant annet øker risikoen for depresjon, fysisk og mental funksjon forverres, infeksjonsmotstanden reduseres og dødeligheten øker. Forebygging, kartlegging og behandling på et tidlig stadium er viktig for å forsinke eller hindre videre utvikling av underernæring. Hensikt: undersøke om innføring av et ekstra kveldsmåltid for å redusere varigheten av nattfaste vil bidra til bedret ernæringsstatus blant hjemmeboende eldre. I tillegg er målet å undersøke i hvilken grad prosjektet oppleves gjennomførbart og hensiktsmessig for ansatte og prosjektledere i hjemmetjenesten. Utvalg og metode: et prosjekt basert på tre ernæringstiltak som bestod av innføring av et ekstra kveldsmåltid, energiberikning og medspising, ble gjennomført i to bydeler i Oslo kommune, en på østkanten og en på vestkanten. Utvalget i prosjektet var hjemmeboende eldre som var i risiko for underernæring. Ernæringsstatus og varigheten av nattfaste ble kartlagt ved hjelp av «Mini Nutritional Assessment» (MNA). Til sammen 18 brukere, ni brukere i hver bydel, tilfredsstilte inklusjonskriteriene, og fikk tilbud om et ekstra kveldsmåltid over en periode på åtte uker. Måltidet ble innført på kveldstid mellom kl. 19 og 21, og skulle bidra til å redusere nattfasten hos brukerne. I tillegg ble det lagt vekt på energiberikning og medspising ved dette måltidet. Etter endt prosjekt ble det gjennomført en ny MNA-kartlegging. I tillegg besvarte ansatte samt prosjektlederne i de to bydelene et spørreskjema, som undersøkte grad av gjennomførbarhet, effekt og i hvilken grad tiltakene opplevdes hensiktsmessige. Resultatene ble analysert ved hjelp av statistiske tester. Resultat: fire av elleve brukere som fullførte prosjektet var ikke i risiko for underernæring etter prosjektet. Brukerne (n = 11) hadde en statistisk signifikant økning i MNA score (p = 0,011) samt en reduksjon i antall timer nattfaste (p = 0,017) etter prosjektet. Når forskjellen mellom bydelene ble undersøkt, viste resultatene at det kun var en statistisk signifikant økning i MNA score (p = 0,043) og en reduksjon i antall timer nattfaste (p = 0,038) blant brukerne i den østlige bydelen (n = 5). Spørreundersøkelsen avdekket flere utfordringer knyttet til gjennomføring av tiltakene uttrykt av respondentene. De utfordringene som ble nevnt av flest respondenter var tid, motvilje blant brukerne, samt mangel på nødvendige matvarer. Konklusjon: fire av elleve brukere gikk fra å være i risiko for underernæring til ikke å være det etter innføring av et ekstra kveldsmåltid over en periode på åtte uker. I tillegg fant man etter prosjektet en signifikant økning i MNA score og en signifikant reduksjon av varigheten av nattfasten, i den ene av de to deltakende bydelene. Til tross for lite utvalg, indikerer resultatene at innføring av et ekstra kveldsmåltid kan bidra til å forbedre ernæringsstatusen blant hjemmeboende eldre. | |
