Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorRøland, Kirsten Djøseland
dc.date.accessioned2017-06-07T12:39:02Z
dc.date.available2017-06-07T12:39:02Z
dc.date.issued2012
dc.identifier.citationRøland, K. (2012) Kunnskap om ernæring i hjemmesykepleien. Mastergradsoppgave i sykepleievitenskap og helsefag. Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet. Hentet fra: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-33712
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2445079
dc.descriptionMastergradsstudie, hvor hensikten var å kartlegge helsepersonells kunnskap om ernæring, før og etter gjennomføring av kommuneorganisert ernæringskurs. Studien søker spesielt å kartlegge endring i kunnskap, holdninger og handlingsferdigheter om underernæring hos respondentene.
dc.description.abstractFormål: kartlegge helsepersonells kunnskap om ernæring, før og etter gjennomføring av kommuneorganisert ernæringskurs. Studien søker spesielt å kartlegge endring i kunnskap, holdninger og handlingsferdigheter om underernæring hos respondentene. Teoretisk forankring: identifisert litteratur viser til sammensatte årsaksforhold som har innvirkning på eldres ernæringsstatus. Det trekkes frem eldres og helsepersonells kunnskap. I tillegg belyses teoretiske perspektiver rundt kunnskapsstrukturer i sykepleien. Metode: dette er en utforskende studie med pretest posttest design der det benyttes selvrapporterende spørreskjema for innsamling av data. Spørreskjemaet ble besvart på to tidspunkter, før og etter at det samme arbeidslaget hadde fått tilbud om kurs, og er derfor et bekvemmelighetsutvalg. Det empiriske materialet var gjenstand for deskriptive analyser for å se om det var endring mellom testtidspunktene, da det var få respondenter som faktisk gjennomførte ernæringskurset. Resultater: respondentene har ikke kjennskap om tilgjengelige ressurser som storkjøkken, kostkontakt eller ernæringsfysiolog. Det er ingen endring omkring respondentenes selvoppfattede ansvarsområder, der sykepleier og fastlege ofte får ansvaret. Det er en signifikant endring der respondentene antar at det er fastlege som tar vektansvar. Det er signifikant økning av kunnskap når det gjelder BMI klassifisering for underernæring, likevel brukes BMI beregninger i liten grad. Til tross for kunnskap om når vektmålinger bør utføres, viser funn at det ikke foreligger klare vektmålingsrutiner. Funn gir uttrykk for økt kunnskap om hjelpemidler som brukes for å vurdere ernæringsstatus, men at de ikke alltid brukes. Konklusjon: til tross for kommunens fokus på å øke de ansattes kunnskap om ernæring gjennom ernæringskurs, gir studien inntrykk av at de ansatte ikke får den informasjonen som er tilgjengelige for kunnskapsutvikling. Dermed får de heller ikke kunnskap om tilgjengelige ressurser, og dette kan ses i manglende kunnskap om ernæring, samt nedsatt evne til å iverksette og behandle underernæring.
dc.language.isonor
dc.relation.urihttp://urn.nb.no/URN:NBN:no-33712
dc.relation.urihttp://urn.nb.no/URN:NBN:no-33712
dc.subjectpasientsikkerhet
dc.subjectsikkerhet
dc.subjecthelsevesen
dc.subjectrisiko
dc.subjectpasienter
dc.subjecteldre
dc.subjectaldring
dc.subjectkosthold
dc.subjectmat
dc.subjecternæring
dc.subjectunderernæring
dc.subjectkunnskap
dc.subjectsykepleier
dc.subjecthelsepersonell
dc.subjecternæringsvurdering
dc.subjecternæringsstatus
dc.subjecternæringskurs
dc.subjectopplæring
dc.subjectkurs
dc.subjecthjemmeboende
dc.subjecthjemmesykepleie
dc.subjectforebygging
dc.subjectprimærhelsetjenesten
dc.subjectspørreundersøkelse
dc.subjectsurvey
dc.subjectNorge
dc.titleKunnskap om ernæring i hjemmesykepleien
dc.typeMaster thesis
dc.rights.holderKirsten Djøseland Røland


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel