Sykepleie og ernæring i langtidsavdelinger: en kvalitativ studie av sykepleieres opplevelse av ernæringsarbeid

Abstract

Ernæringsarbeid er en viktig del av den sykepleien som utøves i langtidsavdelinger. Et målrettet og individuelt tilpasset ernæringsarbeid kan forebygge underernæring og komplikasjoner hos den gamle pasienten. I tillegg kan individuell oppfølging og intervensjoner innenfor ernæringsarbeidet fremme trivsel, sosialt fellesskap og tilhørighet hos den gamle pasienten. Hensikten med prosjektet har vært å se på hvordan en gruppe sykepleiere opplever å arbeide med ernæring på sin arbeidsplass. Datamaterialet er samlet inn ved hjelp av semistrukturerte individuelle intervjuer. Utvalget besto av syv sykepleiere, fordelt på ett sykehjem og ett helsehus. Alle sykepleierne arbeidet i langtidsavdelinger ved de respektive helseinstitusjonene. Det innsamlede datamaterialet er analysert med systematisk tekstkondensering. Funnene viser at sykepleierne opplevde et overordnet ansvar for ernæringsarbeidet. Sykepleierne opplevde at ansvaret var styrende for deres deltakelse og engasjement i ernæringsarbeidet. Fagkunnskap, personlig interesse og erfaring ble beskrevet som sentrale forutsetninger for å utøve god sykepleie i forbindelse med ernæringsarbeid. Informantenes opplevelse var at pasientens individuelle behov skulle vektlegges, fremfor avdelingens rutiner. Prioriteringen gjaldt både tilrettelegging av måltidene og oppfølging av pasientenes ernæringsstatus. Sykepleiernes opplevelse var at individet skulle stå i fokus i ernæringsarbeidet. For å møte pasientens behov og følgelig utøve god sykepleie innenfor ernæringsarbeid ble det fremhevet at det var viktig med tverrfaglig samarbeid med øvrige helseprofesjoner. Måltidene ble fremhevet som en vesentlig arena innenfor ernæringsarbeidet, og informantene opplevde at det var en sentral sykepleieroppgave å tilrettelegge disse, herunder å skape ro, å presentere et estetisk innbydende spisemiljø, og å anrette maten delikat. Sykepleierne opplevde dette som viktige faktorer for at pasientene skulle få en god ernæringsstatus. Funnene indikerer at dersom sykepleierne opplever at de har et overordnet ansvar for ernæringsarbeidet, så vil de observere, kartlegge og iverksette tiltak ut ifra pasientenes individuelle behov. Likeledes vil opplevelsen av ansvar styre hvorvidt sykepleierne aktivt går inn og tilrettelegger forholdene rundt måltidene.