Fallprosjektet i Helseregion Midt-Norge. Konsekvenser av fall i sykehus. Kommunestudien 2012

Abstract

Innledning: Fallprosjektet gjennomføres i regi av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal og er et prosjekt med mål om å kartlegge forekomst, årsaker, konsekvenser og tiltak etter meldinger om fall i spesialisthelsetjenesten. Fallprosjektet er tredelt hvor vi i del én gjennomførte en Pilotstudie (1) med fokus på kartlegging av alle fallhendelser i spesialisthelsetjenesten i Helseregionen for årene 2007-2009. I del to gjennomførte vi en Journalstudie (2) med grundig gjennomgang av journaler for pasienter over 75 år med meldt fallhendelse i 2009. Vi så nærmere på ulike risikofaktorer for fall hos den enkelte pasient, journalføring av hendelsen, medikamentbruk og overlevelse ett år etter hendelsen. Denne siste delen av fallprosjektet, kommunestudien, er en direkte videreføring av tidligere arbeid i Fallprosjektet hvor vi har sett nærmere på de pasientene som var inkludert i Journalstudien og kartlagt pasientenes forløp i primærhelsetjenesten i perioden ett år før og ett år etter første registrerte fallhendelse i sykehus i 2009. Metode: prosjektet er gjennomført som en retrospektiv, deskriptiv kvalitetssikringsstudie med innsamling av data fra omsorgs- og pleiejournaler for 230 pasienter, alle over 75 år og med meldt fallhendelse i spesialisthelsetjenesten i 2009. Resultat: *Opptil 90 % av vårt utvalg som alle har en rapportert fallhendelse i sykehus i 2009, er kjent for kommunehelsetjenesten før innleggelse. 62 % har rapporterte fallhendelser i pleie og omsorgsjournal året før innleggelse, og 59 % har rapporterte fallhendelser året etter innleggelse. *Vi finner svært mange alvorlige skader som følge av fallhendelser både året før innleggelse, under innleggelse, og året etter innleggelse. Opptil 50 % av utvalget dør i løpet av 12 måneder etter første rapporterte fallhendelse i sykehus i 2009, 3 av dødsfallene er direkte knyttet til et fall. *Hos kun 34 % av pasientene ble fallhendelsen i sykehus vidererapportert i kommunal pleie-og omsorgsjournal. Vi fant dokumentasjon på igangsatte funksjonsfremmende og/eller fallforebyggende tiltak hos 49 % av pasientene etter sykehusinnleggelsen. *Det var stor bruk av korttidsopphold for utvalget, både før og etter innleggelse, og svært mange fikk innvilget fast sykehjemsplass i løpet av året etter fallhendelsen i sykehus. Det var mindre bruk av både døgnrehabilitering, dagrehabilitering samt ergo- og fysioterapitjenester. *Analyser av Bistands- og assistansevariabler i IPLOS viser at utvalget har en markant funksjonsforverring 4 måneder før de legges inn. *Medikamentanalyser viser en utstrakt bruk av medikamenter som øker risiko for fall, samt stor grad av polyfarmasi der gjennomsnittsforbruket var over 7 faste medikamenter per pasient. Oppsummering/Konklusjon: gjennom å følge de samme personene gjennom ett år før og ett år etter fallhendelsen i sykehus, synligjør rapporten viktige områder for forbedring av dagens praksis: flertallet av pasienter over 75 år som faller i sykehus har kjent fallrisiko og økende funksjonssvikt også før den aktuelle fallhendelsen. Det er uklart om forebyggende tiltak blir iverksatt på grunnlag av dette, og om økt fallrisiko blir videreformidlet når pasienten innlegges i sykehus. Informasjonen om fallhendelse under sykehusopphold blir i begrenset grad videreformidlet/dokumentert i kommunal pleie- og omsorgsjournal når pasienten utskrives fra sykehus og. For en stor andel av pasientene brukes ikke denne informasjonen systematisk for å forebygge nye fall.