Eldres erfaringer med førstegangs helsefremmende og forebyggende hjemmebesøk
Original version
Heggelund, M. (2012) Eldres erfaringer med førstegangs helsefremmende og forebyggende hjemmebesøk. Drammen: M. Heggelund. Hentet fra: http://hdl.handle.net/11250/142082Abstract
Bakgrunn: Bakgrunn for studien er et behov om å kartlegge kunnskap om eldres erfaringer etter å ha mottatt førstegangs helsefremmende og forebyggende hjemmebesøk det året de fyller 75 år. Tidligere studier har vist at det er mangel på kvalitativ forskning i forhold til helsefremmende og forebyggende hjemmebesøk. Forskere peker på at det er nødvendig med kvalitative studier for å forstå helheten i hvilken innflytelse dette tiltaket har på eldres hverdag. Hensikt: Hensikten med denne studien er å beskrive og utforske hvordan eldre opplever det første forebyggende hjemmebesøket som tiltak og hvilken betydning dette besøket får for de eldre og deres hverdag. Teoretisk forankring: Aldring og aldringsteorier ble brukt som teoretisk forankring i studiet i tillegg til kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid. Vi aldres ulikt, noe som fører til forskjellige tiltak i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Dagens eldre lever lengre og med bedre funksjonsnivå enn eldre for 10-20 år siden dette gjør at tiltak som helsefremmende og forebyggende hjemmebesøk må tilpasse seg aldringens utvikling. Metode: Det har blitt gjennomført en kvalitativ studie med bruk av semistrukturerte intervju. Ti eldre på 75 år har deltatt i studiet. Analyse av intervjuene er gjennomført etter kvalitativ innholdsanalyse beskrevet av Graneheim og Lundman. I essayet diskuteres problemstillingen knyttet opp mot når eldre tenker man bør starte med helsefremmende og forebyggende hjemmebesøk. Artikkelen redegjør for det overordnede prosjektet og de viktigste erfaringene fra dette. Resultater: Erfaringen til eldre viser at deres opplevelse av hensikten med helsefremmende og forebyggende hjemmebesøk var å få en plass å henvende seg dersom noe uventet skulle oppstå. Og at der kunne de regne med å få hjelp til å løse disse utfordringene. Flere opplevde kartlegging og informasjon som hensikten med besøkene. De fleste eldre hadde en god opplevelse av besøket, men flere peker på uklare forventninger og opplevelsen av og ikke ha behov for besøk nå. Konklusjon: Funnene i denne studien tilsier at eldre opplever helefremmende og forebyggende hjemmebesøk som et positivt tiltak. De beskriver at det føles betryggende at det er noen som følger de opp og at de har en plass og ta kontakt dersom hverdagen skulle endre seg. Erfaringer i forhold til når helsefremmende og forebyggende hjemmebesøk bør starte, er at det godt kan komme noe senere en ved 75 år da flere eldre utrykker at de ikke føler de har behov for det enda.