Å bli tatt på alvor som hele medmennesker: En forskningsbasert evaluering av Brobygger LAR/ROP i Notodden
Original version
Biong, S. (2015). Å bli tatt på alvor som hele medmennesker: En forskningsbasert evaluering av Brobygger LAR/ROP i Notodden (SFPR-forskningsrapport nr 15–2015). Hentet fra: http://hdl.handle.net/11250/2436663Abstract
De ansvarlige for Brobyggersamarbeidet i Notodden ønsket en forskningsbasert evaluering av om målene for prosjektet Brobygger-LAR og Brobygger ROP, slik de er formulert i prosjektspesifikasjonene, ble nådd. Evalueringen undersøker og dokumenterer de erfaringer personer i LAR og med ROP-lidelser har med å delta i ulike bedrings- og rehabiliteringsaktiviteter og knyttet til en mer meningsfull hverdag, aktiviteter og arbeid. Evalueringen dokumenter også erfaringene til ansatte i prosjektet og nære samarbeidspartnere. En ønsker videre å undersøke hvordan de ulike aktivitetene bidrar til å nå de målene for en mer meningsfull hverdag som er satt i Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering, ROP- retningslinjen, samt i St Meld 30 (2011-2012) om rusmiddelpolitikken.
Metode
Utvalget var personer som hadde erfaringer med å delta i prosjektet og som ønsket å delta,samt ansatte og samarbeidspartnere. Datainnsamlingen skjedde ved individuelle forskningsintervju, fokusgruppe og spørreskjema. Dataanalysen ble gjort henholdsvis ved hjelp av systematisk tekstkondensering og deskriptive statistiske analyser. Forskningsetiske forhold som frivillighet, informert og muntlig/skriftlig samtykke, samt konfidensialitet er ivaretatt i hele evalueringsprosessen.
Funn
Hovedfunnet er at deltakerne beskriver sine erfaringer med å delta som knyttet til å bli tatt på alvor som hele medmennesker. Ansatte erfaringer handler om at de er katalysatorer i prosessen til deltakerne på individ- og systemnivå. Samarbeidspartnerne beskriver at de er mest fornøyd med at prosjektet har bidratt til at deltakerne fylte dagen med noe meningsfullt, og betydd muligheter for sosial fellesskap. Samarbeidspartnerne mente at deltakelse hadde bidratt til mestring, til tilpasset aktivitet/fritid/arbeid, samt redusert misbruk av rusmidler.
Konklusjon
Evalueringsstudien dokumentert at prosjektet i stor grad har nådd de effekt- og resultatmålene som ble satt. Funnene er i tråd med prinsippene for helsefremmende arbeid og recoveryorienterte tjenester om økt livskvalitet, slik de er definert av helsemyndighetene. Prosjektet har konkretisert viktige helsepolitiske føringer med hensyn til aktivitet og arbeid.