| dc.description.abstract | Bakgrunn og metode
Andelen pasienter som ikke gjennomfører planlagt tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er høy. Helse- og omsorgsdepartementet bevilget (2014-15) prosjektmidler til de Regionale helseforetakene for å utvikle metoder og systemer som kan bidra til å redusere frafallet. Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) Sørlandet sykehus ble tildelt av midlene og høsten 2014 startet drop-out prosjektet i ARA. Denne rapporten er ett av tre delprosjekt. Oppdraget var å beskrive pasientforløp når pasienter viderehenvises fra ARA til behandling ved private institusjoner som Helse Sør- Øst har avtale med. Spørsmålene var i hvor stor grad de yngste pasientene (≤30 år) fullfører planlagt behandling, hva som er utfordringene og eventuelle forslag til forbedring gjennom pasientforløpet. Opplysninger om pasientforløp ble skaffet ved å studere aktuelle retningslinjer i Sørlandet Sykehus. Talldata ble hentet fra fire private institusjoner som i 2013 skilte seg ut som mest benyttet. De som var henvist og startet behandling i 2013 ble inkludert. De kvalitative data kommer fra intervjusamtaler med til sammen 17 informanter fra de fire private institusjonene og ARA, samt representant fra en brukerorganisasjon.
Resultater
Av de 48 som ble inkludert i denne studien, var det 19 som trakk søknaden og fire som ikke møtte opp. Det vil si at det var 48 % som ikke startet. Av de som møtte etter plan var det 40 % som fullførte og 60 % som av ulike årsaker avbrøt behandlingen. De kvalitative data viser tre hovedutfordringer som kan ha påvirking på frafallet i pasientforløpet:
1) Pasienters forberedthet: Informantene pekte på at pasienter ofte ikke er godt nok forberedt på behandling i TSB, innbefattet både mental og praktisk forberedthet. Årsaken kunne blant annet være for lite informasjons- og motivasjonsarbeid, mangler i forhold til kunnskap om behandlingstilbudene hos fagpersonene eller for lite tid til forberedelse og for dårlig kommunal oppfølging.
2) Samhandling, avklaring av roller og ansvar: Informantene trakk fram utfordringer med uavklarte roller og forventninger, utilstrekkelig informasjon om pasienter i forbindelse med overføringer, at koordinatorrollen i ARA ikke fungerer etter intensjonene. Mangel på oppfølging i ventetiden opplevdes som et problem, samt at det var for lite kontakt og samarbeid mellom aktørene, og manglende samordning mellom kommune, privat institusjon og TSB.
3) Implementering og gjennomføring av brukermedvirkning: Informantene mente at ansatte tok valg på vegne av pasientene og i for liten grad involverte pasientene i behandlingen. Lite bruk av likemenn og manglende implementering av brukermedvirkning ble også trukket fram som en utfordring.
Konklusjon og forslag til forbedring
Undersøkelsen viser at kun halvparten av dem som ble tilbudt behandling i privat institusjon møtte til behandlingsstart, og bare 40 % av dem gjennomførte behandlingen. Informantene trakk fram at pasientene ikke alltid er godt nok forberedt på behandlingen de skal gjennom, verken mentalt eller praktisk. De beskrev også utfordringer knyttet til samhandling, rolleavklaringer og ansvar mellom de involverte parter. I tillegg ble det etterlyst en større forståelse for og implementering av brukermedvirkning.
Oppsummering og videre anbefalinger
De kvantitative funnene viser at det bør settes et spesielt fokus på ventetiden før innleggelse i privat institusjon. De kvalitative funnene synliggjør noen utfordringer i forbindelse med overganger både innad i ARA og fra ARA til behandling i privat institusjon.
Det er behov for å øke pasienters forberedelse til behandling både i forkant av og gjennom hele forløpet fram mot innleggelse i privat institusjon. Det bør være økt fokus på å informere pasientene om behandlingen, både i forkant av og gjennom hele behandlingsforløpet. Dette kan gjøres ved å innføre rutiner som sikrer at pasientene har mottatt og forstått informasjonen. Også ansattes kunnskap om behandlingstilbud innad i ARA og ved de private institusjonene må økes. Innkallingsbrevet og nettsidene kan med fordel oppgraderes slik at de inneholder alle relevante opplysninger om behandlingen. Ved korte frister, bør man være ekstra observant på at pasientene er klare for overføring. I tillegg bør det etableres rutiner som sikrer pasientene tett kontakt med behandlingsapparatet i alle overganger.
Det er behov for å tydeliggjøre roller og ansvar og styrke samhandlingen mellom enhetene i ARA og mellom ARA og de private institusjonene. Koordinatorfunksjonen må settes i funksjon. Under transporten til de private institusjonene bør følge ansees som en standard, med åpning for unntak der pasienter er i stand til å reise alene. Transporten bør planlegges så tidlig som mulig, og det må avklares hvem som skal følge. Det bør være fokus på bedring av dialog og rutiner for informasjonsutveksling mellom enhetene i ARA og mellom ARA og de private institusjonene. Det bør opprettes og innføres samarbeidsavtaler mellom ARA og de private institusjonene hvor roller og ansvar er beskrevet.
Det er behov for å styrke brukermedvirkning. Kunnskap om hva brukermedvirkning er og innebærer må økes. Likemannsfunksjonen bør implementeres og settes i system. Bruk av likemenn kan være en ressurs i forståelsen av hva brukermedvirkning er. Likemenn kan også brukes som følge gjennom behandlingsforløpet og ved overganger.
Det bør være tettere kommunal oppfølging når pasientene mottar behandling i TSB. | nb_NO |
