GPS som hjelpemiddel for personer med orienteringsvansker

Abstract

Personer med kognitiv svikt og orienteringsvansker kan ha nytte av lokaliseringsteknologi (GPS) for å kunne bevege seg trygt omkring på egen hånd. Denne artikkelen beskriver brukeres refleksjoner over det å være bærer av en GPS-enhet. Hvordan opplever de forholdet mellom trygghet og bevegelsesfrihet, og hva er viktig for dem? Knytter de bruken av GPS til det som er viktig i eget liv? Artikkelen bygger på dybdeintervjuer med fem personer med kognitiv svikt og orienteringsvansker. Det er viktig selv å bestemme når man vil gå ut, hvor lenge man skal være ute, og hvor man skal gå. Å balansere mellom trygghet og bevegelsesfrihet handler om å håndtere risiko knyttet til å være ute alene. Lokaliseringsteknologi kan være et godt hjelpemiddel dersom den støtter brukerens identitet, verdier og ønsker. Mestring kan økes ved grundig opplæring gjennom praktiske øvelser i realistiske situasjoner.

Lokaliseringsteknologi (GPS) griper inn i personers mulighet for å leve et liv med selvbestemmelse og bevegelsesfrihet, og den kan påvirke muligheten for å bevege seg omkring på egen hånd utenfor andres innsyn og kontroll. Teknologien aktualiserer dermed en rekke spørsmål knyttet til autonomi og trygghet. De senere årene har mange kommuner gjennomført prosjekter der de har prøvd ut lokaliseringsteknologi for personer med kognitiv svikt og orienteringsvansker, og det er høstet lovende erfaringer. Resultatene bygger i alt vesentlig på fagpersoners og pårørendes tilbakemeldinger. I denne artikkelen konsentrerer vi oss om brukernes opplevelser.