Mangelfull kommunikasjon om legemiddelbruk i primærhelsetjenesten

Abstract

BAKGRUNN. Legemiddelbruk i primærhelsetjenesten involverer mange personer: legen som ordinerer, ulike typer helsepersonell som håndterer legemidlene og pasientene selv. Vi ønsket å studere sider ved feilmedisinering knyttet til mangelfull kommunikasjon mellom ulike behandlere, pleiepersonell og pasienter.

MATERIALE OG METODE. Vi foretok semistrukturerte intervjuer med et tilfeldig utvalg leger og legesekretærer ved ni av fastlegekontorene i Tromsø kommune og av et strategisk utvalg av helsepersonell. Vi foretok observasjon ved et utvalg av sykehjem og enheter i hjemmetjenesten. Observasjonene ble loggført, intervjuene tatt opp på bånd og transkribert og materialet analysert.

RESULTATER. Nødvendig informasjon om pasientenes legemiddelbruk var vanskelig tilgjengelig og tidkrevende å få tak i for involvert personell. Kvaliteten av informasjonen ble opplevd som varierende og upålitelig. Fem av ni primærleger betraktet resepten som tilstrekkelig informasjon til hjemmetjenesten ved endring i pasientens medisinering. Legen signerte nesten aldri forskrivninger i hjemmetjenestens journal. Manglende tilgang til informasjon gjorde at nattjenestepersonell ofte ikke visste hvilke legemidler de ga pasientene. Sykehusepikrisen fungerte dårlig som informasjonskilde. Tre av ni leger oppdaterte legemiddelarket i elektronisk pasientjournal umiddelbart ved epikrisemottak.

FORTOLKNING. Det er behov for forbedring av informasjonsoverføring og kommunikasjon rundt forordning av legemidler i primærhelsetjenesten, ved skifte av omsorgsnivå, og der hjemmetjenesten har overtatt medisineringsansvaret for pasienten.