| dc.description.abstract | Dette er sluttrapport for følgeforskningen på det treårige prosjektet "Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal", som har vært et prosjekt for å forberede og implementere samhandlingsreformen i Midtre Namdal samkommune (Namsos, Overhalla, Fosnes og Namdalseid) og Osen kommune og Flatanger kommune.
Prosjektet har bestått av 10 underprosjekter, og har hatt følgende hovedmål:
Utvikle en helhetlig modell for en bedre helsetjeneste for innbyggerne i Midtre Namdal med fokus på framtidige utfordringer, samarbeid, kvalitetsheving og god samfunnsøkonomisk struktur
Etablere nye samkommunale tjenester som skal øke det forebyggende arbeidet, bedre pasientforløp og sikre tidlig intervensjon
Planlegge og implementere samhandlingsreformen i Midtre Namdal i nært samarbeid med helseforetaket og nabokommunene i Namdalen
Utvikle og drifte et felles kvalitetssikrings- og internkontrollsystem
Dokumentere og formidle erfaringer og resultater fra arbeidet med samhandlingsreformen i Midtre Namdal
Følgeevalueringsprosjektet har fulgt prosjektet i perioden høsten 2011 til januar 2013. Den overordnede problemstillingen har vært å belyse hvordan implementering av samhandlingsreformen skjer i Midtre Namdal og hvilke konsekvenser den får for organisering av felles helsetjenester. Spørsmålsstillinger og målområder som var ønsket belyst:
Hvilken grad og hvordan sentral policy formulert i samhandlingsreformen knyttet til pasientrettede tiltak før, i stedet for og etter sykehusinnleggelse implementeres lokalt. Det skal spesielt ses på hvordan interkommunale tiltak brukes for å løse utfordringene i forhold til planlegging og etablering av lokalmedisinsk senter
Hvordan utvikler samarbeidet mellom de 6 kommunene seg? Hva fremmer og hva hemmer arbeidet? Forskjeller mellom kommunene.
Måloppnåelse beskrevet i prosjektbeskrivelsen, med tilhørende underprosjekter for samhandlingsprosjektet i Midtre Namdal. Spesielt vurdere målsettingene om
o politisk involvering og forankring
o bred deltakelse av helsepersonell
o brukermedvirkning
o samarbeid med andre kommuner og regioner utenfor Midtre Namdal og med samarbeidsinstanser som Helse Nord-Trøndelag og Namdal Rehabilitering
Hvordan arbeider prosjektet med kvalitetsheving og kvalitetssikring og hvordan dokumenteres dette
Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal – Sluttrapport Følgeforskning Side iii
I tillegg skulle følgeevalueringen spesielt følge utprøvingen av Ambulant team demens, som ett eksempel på interkommunalt tjenestetilbud.
Resultatene kan oppsummeres slik:
Prosjektet har hatt stor betydning for kommunene i deres arbeid med innføring av samhandlingsreformen. Deltakelse i prosjektet har gjort kommunene i stand til å forstå utfordringsbildet for sin kommune og hvilke strategier og tiltak som kreves for å møte utfordringene.
Kommunenes valg av strategier, for å ivareta kommunens utfordringsbilde som resultat av samhandlingsreformen, påvirkes av tidligere erfaring med å løse lignende situasjoner, geografi og økonomi (ressurser og rammebetingelser)
De mange arenaer som er etablert har vært viktig for utvikling av samhandling rundt konkrete oppgaver. Ambulerende team "Riktigere legemiddelbruk" og "Kompetanseutvikling" trekkes spesielt fram som konkrete suksesser. Flere av underprosjektene er ikke kommet så langt at en kan si noe om effekt.
Kommunene mener prosjektet har hatt betydning for utvikling av helhetlige helsetjenester (beredskap), selv om en ikke er kommet i mål.
Samhandling om konkrete tjenestetilbud er økt, men utviklingen har gått mot mer differensiering i samhandling om tjenester. Kommunene har tro på framtidig samhandling for å utvikle bærekraftig helsetjeneste.
Brukermedvirkningen i underprosjektene oppleves å ha vært god. Å være brukerrepresentant i prosjektgruppen er krevende.
Politikerne har vært prisgitt informasjon fra prosjektledelse og helseledere og har tatt en passiv rolle i forhold til samhandlingsreformen, særlig i tidlig fase.
De største utfordringene har vært av prosessmessig karakter: Manglende avklaringer i tidlig fase om mål, forpliktelser og forventninger, manglende beredskap i å håndtere ulikhet i størrelse og behov og for liten bevissthet på betydningen av en åpen kommunikasjon, preget av likeverdighet der alle opplever å bli sett og hørt.
Det er svært viktig at kommunene opplever merverdi ved nye fellestiltak. Aksept for forskjellighet og muligheter for differensiering i samhandlingstiltak oppleves sentralt.
Det er utfordrende organisatorisk å fungere som et prosjekt mellom kommune – samkommune og håndtere beslutningslinjene; hvem beslutter hva – hvor
I utvikling av nye samhandlingstiltak/tjenester bør kontinuerlig kompetanseutvikling være et vesentlig aspekt for å sikre bærekraftig helsetjeneste i et samfunn i endring
Kommunene/samkommunen må vurdere hvordan koordinering og ledelse av felles samhandlingstiltak etter prosjektperioden skal ivaretas. | en_US |
