| dc.description.abstract | I tidsrommet februar til august 2021 arbeidet to forskere med kartlegging av behovet for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsler og undersøkelser om samarbeidet mellom kriminalomsorgen og fengselshelsetjenesten med tanke på organisering og tilrettelegging av tjenestene. Det ble gjennomført kvalitative dybdeintervjuer med ledere og ansatte i kriminalomsorgen og i fengselshelsetjenesten i to casefengsler (delstudie I), innsatte i de to casefengslene (delstudie II) og spørreskjemaundersøkelser til ansatte og ledere i kriminalomsorgen og den kommunale fengselshelsetjenesten (delstudie III). Sentrale funn i studien er:
• Det er en økning i innsatte med omfattende helse- og omsorgsbehov. Psykiske helseutfordringer benevnes som særlig utbredt av alle som deltok i undersøkelsen, og flere opplever at innsatte har mer alvorlige psykiske lidelser enn tidligere. Samtidig viser studien at det også er flere innsatte med somatiske sykdommer samt aldersrelaterte lidelser og funksjonsnedsettelser.
• Både ansatte og ledere i fengselshelsetjenesten og kriminalomsorgen opplever at det er innsatte som har for store psykiske og somatiske problemer til å sone i fengsel. Ingen av de innsatte vi intervjuet for dette oppdraget, oppgav at de selv var for syke til å sone i fengsel, men flere gav uttrykk for at de kjente til innsatte som ikke burde være i fengsel.
• Lappesystemet innsatte må bruke for å kommunisere med fengselshelsetjenesten, har en del svakheter. Betjenter fra kriminalomsorgen er mellommenn og overbringer beskjeder. Lapper kan komme på avveie, bli lest av andre, innsatte kan oppleve å ikke få svar, eller det kan oppstå misforståelser om håndteringen av helseproblemet som den innsatte har henvendt seg på bakgrunn av. Det nevnes også at en del innsatte har vansker med å meddele seg skriftlig, og at det kan ta mye tid å oppklare enkle ting.
• Manglende kapasitet og ressurser i kriminalomsorgen gjør at «ikke helt akutte» helsebehov kan bli satt på vent i uker eller måneder. For å fremstille innsatte til spesialisthelsetjenesten eller andre helsetjenester (for eksempel undersøkelse av syn, hørsel, hjelpemidler etc.) må den innsatte følges av to betjenter. Dersom det er mangel på betjenter, stort sykefravær eller andre oppståtte ting som krever oppmerksomhet i avdelingene, vil det være problematisk å frigjøre betjenter til å følge innsatte til slike helseundersøkelser.
• Manglende kapasitet i kriminalomsorgen medfører at innsatte opplever avvisninger og avlysninger når det gjelder å delta på aktivitetstilbud, noe som igjen medfører økt innlåsningstid.
• Manglende ressurser i kriminalomsorgen gjør at innsatte ikke har tilgang til utstyr (god madrass, treningsutstyr) som de mener er nødvendig for å ivareta sin egen helse.
• Det er behov for å tydeliggjøre grensesnittet mellom helse- og omsorgsoppgaver tilhørende de kommunale helse- og omsorgstjenestene og kriminalomsorgen. Studien viser at det råder ulike oppfatninger blant ansatte og ledere om hvorvidt eksempelvis sengetøyskift, av- og påkledning, smøring av mat og medisinutdeling er oppgaver for helsepersonell eller kriminalomsorgen. Som følge av at fengselshelsetjenesten ikke er bemannet hele døgnet, tvinger det seg frem situasjoner der ansatte i kriminalomsorgen hjelper innsatte med for eksempel skift av bleie, skift av stomiposer og urinposer samt stellesituasjoner som innbefatter hudkontakt. Sistnevnte er oppgaver de fleste i kriminalomsorgen anser som helse- og omsorgsoppgaver de hverken har kompetanse eller kapasitet til å utføre. På bakgrunn av denne utviklingen kom det frem to ulike holdninger til løsninger blant betjenter i kriminalomsorgen. Den ene ønsket å holde fast på de «tradisjonelle» oppgavene knyttet til sikkerhet, som har ligget til betjentrollen, mens den andre ønsket å utvide betjentrollen til å bygge på med mer kurs, veiledning og utdanning for å bedre kunne håndtere innsattes økende helseproblemer og aldersrelaterte lidelser.
• Bygningsmassen i fengsler beskrives som lite tilrettelagt for innsatte med helse- og omsorgsbehov. Det er særlige utfordringer med å la innsatte med alvorlige psykiske helseproblemer og innsatte med funksjonsnedsettelse få mulighet til å delta i aktivitetstilbud på lik linje med andre innsatte. Mens utfordringer for å tilrettelegge for innsatte med psykisk helseproblemer ofte handler om å ha nok betjenter til å passe på sikkerheten, handler utfordringene for innsatte med funksjonsnedsettelse ofte om tilkomst til rom som blir hindret av trapper, dørstokker og annen innretning.
• Det burde vært et eget og tilpasset soningsalternativ til innsatte med store helse- og omsorgsbehov. Det gjelder behov knyttet til både ruslidelser, psykiske, somatiske og aldersrelaterte lidelser. | en_US |
