Hjemmesykepleien og fastleger på samme lag: Et robust tverrfaglig team med pasienten i fokus?: Et studie av samhandlingen mellom hjemmesykepleien og fastleger i kommunehelsetjenesten

Abstract

Titttel og sammendrag: Hjemmesykepleien og fastleger på samme lag. Et robust tverrfaglig team med pasienten i fokus? En studie av samhandling mellom hjemmesykepleien og fastleger i kommunehelsetjenesten. Bakgrunn: Samhandling er nøkkelen til gode helsetjenester for pasienten. Samhandlingsreformen som ble innført 1. januar 2012 legger nye føringer på kommunene om at de skal ha større ansvar over de samlede helsetjenestene. Kommunene må derfor drive forebygging, behandling og oppfølging, slik at det helhetlige pasientforløpet forgår innenfor beste effektive omsorgsnivå. En viktig og helt avgjørende relasjon i dette arbeidet er etter mitt syn samhandlingen mellom hjemmesykepleien og fastlegene i kommunehelsetjenesten. Målet: for studien er å få en forståelse for hvordan samhandlingen mellom sykepleierne i hjemmesykepleien og fastleger oppfattes og foregår. Jeg ønsker også å se på hvilke forhold som påvirker denne samhandlingen og ut fra dette får frem hvordan samhandlingen kan forbedres. Metode: Det er benyttet kvalitativ metode med casestudie, hvor 4 sykepleier informanter fra hjemmesykepleien og 3 fastleger med driftsavtale med Bergen kommune er intervjuet. Dataene er analysert i en temasentrert analyse. Resultat: Funnene viser at mye av samhandlingen mellom hjemmesykepleien og fastlegene kjennetegnes av det uformelle samarbeidet mellom aktørene. I arbeid med mennesker kan situasjoner endre seg raskt og en trenger da å være fleksibel i forhold til å finne gode løsninger for pasienten. Til tross for dette trenger en likevel klare strukturer i form av IKT løsninger som viser hvordan samhandlingen mellom aktørene skal foregå. Dette viser seg vanskelig å innføre så lenge fastlegene er organisert utenfor den kommunale organisasjonen. Faktorer som skal til for at samhandlingen skal lykkes, er gjensidig tilpassing mellom aktørene, og en opplevelse av gjensidig nytte. Aktørene som skal samhandle står i ulike kontekster. De er bærere av ulike kulturer, og verdiene og normene påvirker aktørenes prioriteringer og handlinger. Dette kan skape barrierer i samhandlingspraksisen.