Eldre sitt forhold til elektronisk medisineringsstøtte

Abstract

Det blir stadig flere eldre i Norge og om få år vil det være færre yrkesaktive per eldre. Og når levealderen øker lever en også lengre med sykdom. Nasjonale føringer ber kommunene satse på blant annet elektronisk medisineringsstøtte for å hjelpe med utfordringen det medfører. Hensikten med studien er å undersøke hvordan hjemmeboende eldre opplever å bruke en velferdsteknologisk løsning for medisindosering. Studien er basert på en kvalitativ metode med individuelle intervju. Via strategisk utvalg ble deltakere rekruttert med bistand fra hjemmesykepleien. Studien viser til at deltakerne ønsker å klare seg selv til tross for utfordringer som krever mestring i hverdagen. Medisindispenserens enkle utforming legger til rette for at den skal være lett å mestre, samt opplevelse av sammenheng ved å være strukturert, forutsigbar og forståelig. Den påvirker den eldre personen daglig og de er nødt til å forholde seg til den. Samtidig hadde de individuelle rutiner og følte seg trygge hjemme med den hjelpen de mottok. Det er viktig å legge til rette for god opplæring siden det tar tid å lære seg noe nytt når en har blitt eldre. Medisindispenseren kom inn i et eksisterende nettverk som de allerede hadde med hjemmesykepleien, men det fungerer når det jobbes mot samme mål; som er riktig medisinering. Elektronisk medisineringsstøtte kan hjelpe den eldre personen med å være selvhjulpen i hverdagen. Måten den er utformet på er med å legge til rette for mestring, selv med redusert kognitiv funksjon. En del av grunnlaget for innføring er en god kartleggingsprosess for å finne ut av hvem som kan nyttiggjøre seg av den. Nøkkelord: Eldre, Medisineringsstøtte, Velferdsteknologi