| dc.description.abstract | I nesten fire år har Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) arbeidet med VR-prosjektet «Med andre briller», som Statsforvalteren i Telemark og Vestfold har støttet gjennom innovasjonstilskudd.
Statistikk fra STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt) viste i 2019 at vernepleiere, pleie- og omsorgsarbeidere, politi, grunnskolelærere og sykepleiere er de yrkesgruppene som er mest utsatt for vold og trusler. Studier viser at yrkesaktive som opplever vold eller trusler om vold, er mer utsatt for muskel- og skjelettplager og psykiske helseplager og i større grad har intensjoner om å slutte i jobben. Vold og trusler om vold er en risikofaktor for sykefravær. Trygghet i arbeidssituasjonen er en grunnleggende forutsetning for helse og trivsel, og for å kunne gi og utvikle gode tjenester til brukere, pasienter og deres pårørende.
Prosjektets hovedfokus har vært å utvikle og utprøve et opplæringsprogram med bruk av VR-teknologi (Virtual Reality) med mål om å forebygge og legge til rette for felles refleksjon for ansatte knyttet til vold og trusler i arbeidshverdagen. Prosjektets visjon er «trygg på jobb».
I prosjektet har man valgt å bruke 360-graders film avspilt i VR-briller. VR er en teknologi som har vist seg svært godt egnet som utgangspunkt for erfaringsbasert kunnskap og refleksjon. Særlig aktuelt er opplæringsformen innenfor temaer det er krevende å tilby de ansatte praktisk trening i, for eksempel voldshandlinger. Gjennom bruk av VR-teknologi får de ansatte et virtuelt innblikk i ulike situasjoner, et innblikk som kan danne et godt grunnlag for en felles refleksjon med kollegaer.
Ved oppstart av prosjektet ble det sendt ut en forespørsel om deltakelse til alle kommunene i Vestfold og Telemark og til to ideelle stiftelser. Forespørselen ble sendt til kommunenes postmottak, og i tillegg ble det opprettet direkte kontakt med ulike ressurspersoner. Det ble bedt om to ressurspersoner fra hver kommune, én som arbeidet i direkte brukerkontakt, og én rådgiver/ fagkonsulent på seksjonsnivå. Hovedprosjektet etablerte en styringsgruppe bestående av virksomhets-/seksjonsleder og rådgivere/fagkonsulenter på tvers av de opprinnelige fylkene. Fra oppstarten var det søkelys på at styringsgruppen fortløpende skulle holdes oppdatert på progresjonen i prosjektet. Deltakerne i styringsgruppen tok med seg budskapet inn i sine lokale nettverk. Prosjektet ble i stor grad snakket om, og heving av kompetanse på vold og trusler ble satt på dagsordenen. Gjennom dette antas det at prosjektet spredte seg raskere, selv om ikke så mange nøkkelpersoner hadde vært involvert i styrings- og prosjektgruppe.
Kort tid etter oppstarten av forprosjektet, våren 2020, ble Norge rammet av den verdensomspennende koronapandemien. Pandemien la store utfordringer og begrensinger for den praktiske gjennomføringen av prosjektet, og tidsplanen og aktiviteten måtte endres. Strenge smittevernstiltak ble iverksatt, og smittevernstiltakene medførte at ressurspersoner fra deltakerkommunene ikke kunne møtes fysisk, og at det ikke kunne spilles inn noen film i pilotperioden før smittevernstiltakene ble lempet. Til tross for en krevende pandemi har aktiviteten i prosjektet vært opprettholdt, selv om dette har krevd en alternativ tilnærming.
Denne rapporten inneholder ti kapitler. Innledningskapittelet, kapittel 1, beskriver prosjektets rammer og målsettinger. Kapittel 2 tar for seg bakgrunnen for prosjektet, mens kapittel 3 handler om forankring og organisering. Utviklingen av innholdet i opplæringsprogrammet beskrives i kapittel 4 og prosjektstart i kapittel 5. Evaluering og resultater fra prosjektet er omtalt i kapittel 6 og 7. I kapittel 8 formidles tanker og resultater fra prosjektet. Rapporten avsluttes med to kapitler hvor prosjektlederne har sett framover. Her løftes spørsmålet om bruk av VR-teknologi er en framtidig opplæringsmetode, og det gjøres noen betraktninger om veien videre.
Flere ansatte og ledere har underveis i prosjektperioden rapportert at prosjektet har gitt en økt bevissthet på viktigheten av ivaretakelse av ansatte som opplever slike utfordringer gjennom sitt arbeid. Trygge og reflekterte ansatte som trives på jobb, gir også gode tjenester til brukere og pasienter. Med andre ord ivaretar vi tjenestemottakerne gjennom å ivareta de ansatte. Flere av gruppedeltakerne har gitt tilbakemelding om at dette er første gang det er gitt tid og rom for å snakke om følelser knyttet til opplevelser med vold og trusler på arbeidsplassen. Tilbakemeldingene fra de ansatte på dette har vært utelukkende positive.
For prosjektet «Med andre briller» er det tanken om en tidsbesparende, visuell og kreativ opplæring som har skapt engasjement og interesse. Opplæringen er laget sammen med ansatte fra tjenestene, med bakgrunn i deres opplevde behov. For at opplæringen skal kunne innføres, trenger man de rette engasjerte nøkkelpersonene med lyst til å drive dette videre i kommunene. Opplæringen vil, som all annen opplæring, måtte innarbeides i planer og gis god forankring i ledelsen. Opplæringen må organiseres slik at potensialet for ressurssparing utnyttes. Bruk av VR-teknologi er fortsatt å anse som nytt, og vil trenge mye arbeid i årene som kommer. Det vil kunne være aktuelt for kommunene å søke om økonomiske midler i form av støtte eller prosjektmidler.
Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold og Telemark ser for seg at kommunene framover selv vil kunne lage egne scenarioer og filmer som spilles inn på arbeidsplassen. Ved å selv spille inn og bygge på med nye opplæringsfilmer vil kommunene kunne skreddersy opplæringen til det enkelte tjenestested.
Prosjektet har vist at det å være nær utøverne av tjenester i utvikling av opplæringsprogrammet skaper eierskap og entusiasme. Og ikke minst gjenkjenner de ansatte problemstillinger og utfordringer fra egen arbeidshverdag. Nærhet er en viktig faktor for videre bruk og utvikling av utdanningsprogrammet. | en_US |
