| dc.description.abstract | Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Helsedirektoratet og omhandler ledelse, pasientsikkerhet og utelatt helsehjelp i sykehjem. Rapporten er basert på et forskningsprosjekt som er gjennomført av Senter for omsorgsforskning (SOF) i perioden juni til desember 2023.
BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLINGER
Forskning viser at utelatt helse- og omsorgshjelp er vanlig i sykehjem, og at dette kan ha sammenheng med karakteristika ved sykehjemmene, de ansatte og pasientene. Mellomledere uttrykker både evne og vilje til å gjøre noe med utfordringene, men vi mangler kunnskap om hvilket reelt handlingsrom lederne innehar. Videre savnes mer kunnskap om sammenhenger mellom lederspenn, pasientsikkerhetskultur og utelatt helse- og omsorgshjelp i sykehjem. Følgende problemstillinger har vært styrende for arbeidet med denne rapporten:
1. Hvor høy er ledertettheten i norske sykehjem sammenlignet med barnehager, grunnskole, hjemmehjelp, og hjemmesykepleie?
2. Hvor stort er lederspennet blant førstelinjeledere i vårt utvalg av 40 norske sykehjem?
3. Hvilke sammenhenger kan identifiseres mellom karakteristika ved ansatte i sykehjem og deres opplevelser av pasientsikkerhetskultur?
4. Hvilke sammenhenger kan identifiseres mellom utelatt helse- og omsorgshjelp, lederspenn og pasientsikkerhetskultur i sykehjem?
5. Hvilke forhold erfarer mellomledere fremmer og hemmer deres muligheter for å bygge en kultur for åpenhet og læring i sykehjem?
METODE
For å svare på disse spørsmålene har vi brukt både kvantitativ (problemstilling 1–4) og kvalitativ metode (problemstilling 5). I den kvantitative delen av prosjektet har vi anvendt aggregerte registerdata fra KS’ PAI-register. I tillegg er den kvantitative delen basert på en tidligere spørreundersøkelse gjennomført blant pleiefaglig helsepersonell (N=657) i 40 sykehjem fra november 2021 til februar 2022, samt tall på lederspenn (for samme periode) innhentet fra sykehjemmene sommeren 2023. I spørreundersøkelsen anvendte vi subskalaene teamarbeids- og sikkerhetsklima i Safety Attitudes Questionnaire (SAQ) for å kartlegge ansattes opplevelser av pasientsikkerhetskultur.
Vi anvendte Basel Extent of Rationing of Nursing Care for nursing homes (BERNCA-NH) for å måle utelatt helse- og omsorgshjelp. Den kvalitative delen er basert på 13 individuelle intervjuer og fire fokusgruppeintervju med totalt 15 ledere, som ble gjennomført våren og sommeren 2022. Analysene for alle de fem problemstillingene ble hovedsakelig gjort høsten 2023.
RESULTATER
Nasjonale tall fra PAI-registeret viser at ledertettheten er betydelig lavere i sykehjem enn i barnehage og grunnskole. I sykehjem er det i gjennomsnitt 24 medarbeidere pr. leder når alle lederkategorier inkluderes, mens tallene for grunnskole og barnehage er henholdsvis 14 og 2. Grunnskole og barnehage har flere fagledere enn sykehjem, men også når denne lederkategorien holdes utenfor finner vi at det er flere medarbeidere pr. leder i sykehjem (27 i sykehjem, 22 i grunnskole og 10 i barnehage).
Kartleggingen av lederspenn i vårt utvalg av 40 sykehjem viste at førstelinjelederne hadde personalansvar for i gjennomsnitt 39 ansatte. Variasjonsbredden var stor (fra 12 til 146 ansatte pr. leder), men de fleste lederne (63 av 67) hadde ansvar for færre enn 50 ansatte. Resultater fra spørreundersøkelsen viser at pleiefaglig ansatte i sykehjemmene rapporterer varierende opplevelser av pasientsikkerhetskultur. Gjennomsnittskår på teamarbeids- og sikkerhetsklima var på henholdsvis 70,4 og 65,9 målt på en skala fra 1−100, hvor høy skår indikerer positiv holdning. Andelen positive svar, det vil si andelen av ansatte som skåret 75 eller høyere, var forholdsvis lav (43, 3% på teamarbeidsklima og 41,3 % på sikkerhetsklima.). Videre fant vi at de yngste ansatte, samt de med 3–5 års erfaring fra helsetjenesten og nåværende arbeidsplass, skåret i gjennomsnitt lavere på både teamarbeid- og sikkerhetsklima sammenliknet med ansatte i de øvrige aldersgruppene og de med kortere og lengre erfaring.
Vi fant ingen sammenheng mellom lederspenn og hvor ofte ansatte rapporterer utelatte oppgaver. Det var derimot tydelige sammenhenger mellom utelatt helse- og omsorgshjelp og ansattes opplevelser av pasientsikkerhetskultur, der lavere skår på sikkerhetsklima var relatert til høyere skår på samtlige områder av utelatte oppgaver. I tillegg var lavere skår på teamarbeidsklima relatert til høyere skår på utelatte oppgaver som omhandlet pleie ved behov og psykososial omsorg. Vi identifiserte også noen signifikante sammenhenger mellom utelatt helse- og omsorgshjelp og karakteristika ved ansatte, slik som kjønn, yrkesgruppe og erfaring fra helsetjenesten.
De kvalitative intervjuene med femten mellomledere i sykehjem viste at det var et felles ideal for lederne å bygge en kultur for åpenhet og læring i egen institusjon. Vi identifiserte to hovedstrategier for å få til en slik kulturbygging. Den ene strategien innebar å være tett på ansatte og avdelingshverdagen ved å delta aktivt, støtte, veilede og være tilgjengelig. Den andre strategien var å etablere fellesrom for refleksjon og læring gjennom jevnlige møter og muligheter for etter- og videreutdanning. Ansattes oppgaveprioritering og bevisstgjøring på risiko og avvik ble oppgitt som viktige tema. Forhold som lederne oppfattet som fremmende, var egen tilgjengelighet og kompetanse, tilgang på ressurspersoner (spisskompetanse), stabilitet i personalgruppen og at personalgruppen var variert sammensatt med hensyn til kjønn og alder. Hemmende forhold ble særlig satt i sammenheng med rammebetingelser som oppgavebelastning, økonomi og tilgang på kompetanse. Avdelingskulturen og den enkeltes lederstil kunne virke både fremmende og hemmende i dette arbeidet.
KONKLUSJONER OG AVSLUTTENDE BETRAKTNINGER
I Norge er det lav ledertetthet i sykehjem sammenlignet med andre kommunale sektorer. Sykehjemsektoren yter tjenester «24/7» med tilhørende døgnbasert bemanning, til forskjell fra barnehage- og grunnskolesektoren som yter dagtjenester. Det gjør at sykehjemmene må ha korps av ansatte også på kveld, helg og høytider; altså mange ansatte til sammen. Dette er like fullt ikke en plausibel forklaring på den lave ledertettheten i sykehjem. Sektorens kjente utfordringer knyttet til blant annet turnuslogistikk, rekruttering og kompetanse, mange assistenter og deltidsansatte, høyt sykefravær og vikarbruk utgjør faktorer som fordrer omfattende lederoppfølging.
Dette skulle etter vår vurdering tilsi relativ høy og ikke lav ledertetthet i sykehjemsektoren. Den relativt lave ledertettheten kan være et uttrykk for at sykehjemmene ikke har nådd fram eller blitt prioritert når det gjelder faglige og administrative lederfunksjoner. Det er trolig særlig lederfunksjoner på det faglige området som bør endres og styrkes dersom sykehjemsektoren skal nærme seg ledertettheten i oppvekstsektoren.
I utvalget av 40 sykehjem skåret ansatte betydelig lavere på teamarbeids- og sikkerhetsklima sammenlignet med andre norske studier som har brukt det samme spørreskjemaet ved sykehjem, hjemmetjenester, legevakt og legekontor. Den lave andelen positive svar knyttet til pasientsikkerhet indikerer at ansatte i sykehjemmene kan erfare at det er vanskelig å snakke om risiko og uønskede hendelser, og at de kan oppleve å få liten støtte fra sine team. Både lavt sikkerhetsklima og lavt teamarbeidsklima var relatert til høyere nivå av rapporterte utelatte oppgaver blant personalet. Dette indikerer at dess lavere grad av rapportert pasientsikkerhetskultur blant de ansatte, jo flere helse- og omsorgsoppgaver blir rapportert utelatt. Dette kan være grunnet i at pasientsikkerhet og kvalitet på pasientomsorgen avhenger av de samme mekanismene – som kompetanse, bemanning og en tydelig faglig ledelse.
Intervjudata fra mellomledere viste en tydelig ambisjon om å være tett på egne medarbeidere og å etablere fellesrom for refleksjon og læring, men oppgavebelastning, økonomi, tilgang på kompetanse og avdelingskulturen var utfordrende for å realisere ambisjonene. Lav ledertetthet i sykehjem, med påfølgende stort ansvarsområde, vanskeliggjør sykehjemledernes mulighetsrom for nærledelse og kulturbygging, med påfølgende potensielt negative konsekvenser for sykehjemspasientene. I tillegg vektla lederne betydningen av kontinuitet og stabilitet i personalgruppen. Det å bygge en god pasientsikkerhetskultur for sikker og trygg pasientbehandling i sykehjem fordrer kontinuitet blant personalet og tilstrekkelig antall ledere som muliggjør nærledelse både på det administrative og faglige området. | en_US |
