Å være blekksprut, brannmann og vaktbikkje. En kvalitativ studie om sykepleiernes erfarte rolle og ansvar for oppfølging av legemiddelbehandling av eldre brukere i hjemmesykepleien

Abstract

Bakgrunn: det er i dag nasjonal satsning på pasientsikkerhet i forhold til legemiddelbehandling. Legemiddelbehandling har tradisjonelt vært sett på som legemiddelhåndtering (prosessen fra legemidlet er rekvirert til det er utdelt), og er regulert i nasjonale føringer og interne retningslinjer. Oppfølgingen av legemiddelbehandlingen (observasjoner, undersøkelser og tilrettelegging av den enkeltes legemiddelbehandling) er ikke i like stor grad regulert. Sykepleierne i hjemmesykepleien har en sentral funksjon i legemiddelbehandling med nærhet til brukerne og helhetlig tilnærmingsmåte. Bakgrunnslitteraturen viser at sykepleierens rolle og ansvar i forhold til legemiddeloppfølging i liten grad er definert. Hensikt: målet med studien var å utvikle ny innsikt i om sykepleierne i hjemmesykepleien opplever et gap mellom behovene for og forventningene til legemiddelbehandling. Mer spesifikt var målet å få frem hvordan sykepleierne forstår legemiddeloppfølging; hva de mener ligger i deres rolle og ansvar, og hva de opplever fremmer og/eller hemmer deres funksjon. Metode: studien har et kvalitativt, eksplorerende forskningsdesign. Utvalget besto av ni sykepleiere som jobber i hjemmesykepleien i en stor kommune på Østlandet. Datasamlingen ble gjort ved to fokusgruppeintervjuer. Datamaterialet ble tatt opp på bånd, transkribert i sin helhet og videre bearbeidet gjennom en tverrgående tekstanalyse. Resultat: sykepleierne erfarte å ha en viktig rolle og et stort personlig ansvar for oppfølgingen av legemiddelbehandlingen, men de opplevde at funksjonen ikke var definert. Sykepleiernes rolle og ansvar er påvirket av brukernes situasjon, behandlingsapparatet, arbeidsplassen, samt forhold knyttet direkte opp mot den enkelte sykepleiers kunnskaper, erfaringer og interesser. Konklusjon: til tross for at sykepleierne erfarte å ha et stort ansvar og en sentral rolle i forhold til legemiddeloppfølgingen, opplevde de at oppfølgingen ikke dekket det reelle behovet hos brukerne for å oppnå en forsvarlig og sikker legemiddelbehandling. Erfaringene fra studien tilsier at det kan være behov for et økt fokus på avklaringer og presisering av roller og ansvar, ikke bare for sykepleierne men også opp mot fastlegene, bestillerenhetene og tjenestestedene.