| dc.description.abstract | Bakgrunn: en stor andel av legemiddelrelaterte problemer hos eldre kan unngås dersom den enkeltes legemiddelbruk blir gjennomgått regelmessig og systematisk. Helsetilsynet har funnet store mangler ved rutiner for legemiddelgjennomgang av pasienter i sykehjem (7/2010). Minst én av ti sykehusinnleggelser av eldre på medisinsk avdeling skyldes feil bruk av legemidler. Sommeren 2010 fikk Tromsø kommune, ved USHT Troms, tildelt midler fra Helsedirektoratet til prosjektet «Riktigere legemiddelbruk for eldre i sykehjem og hjemmetjeneste i Tromsø kommune». Mål/hensikt: kartlegge hvorvidt et tverrfaglig samarbeid med lege, farmasøyt og sykepleier, ville styrke oppfølgingen rundt den enkeltes legemiddelbruk på sykehjem og hjemmetjeneste. Materiale og metode: prosjektet ble gjennomført på Kvaløysletta sykehjem og Kvaløya hjemmetjeneste. Ved sykehjemmet var alle avdelingene involvert i prosjektet, mens hjemmetjenesten fulgte opp en gruppe på seks pasienter. Tverrfaglige grupper bestående av sykepleier, lege og farmasøyt ble opprettet. Erfaringer fra Gjennombruddsprosjektet på Kroken sykehjem ble lagt til grunn. Søvnmønster, falltendenser, uro og smerteproblematikk ble registrert hos de eldre. Det ble tatt blodprøver, vekt og målt blodtrykk. Hjemmetjenesten registrerte også plager med tung pust og hudkløe. Observasjonstiden ved sykehjemmet var fire uker, mens observasjonstiden i hjemmetjenesten kunne bli opptil ti uker avhengig av sykdomsbilde og medikamentsammensetning. Ulike leger jobbet opp mot sykehjemmets avdelinger på timebasis, og i hjemmetjenesten har brukerne forskjellige fastleger. Dette ga økte utfordringer for gjennomgang og oppfølging. Resultater og erfaringer: pasienter på sykehjemmet ble ikke negativt påvirket av medisinendringene til tross for at bruk av beroligede midler og sovemidler ble redusert med 30 %. Derimot viste registeringen 50 % nedgang i fall, bedre oppfølging i forhold til væske/dehydrering og iverksetting av andre tiltak ved økt uro. En beboer fikk som følge av den generelle kartleggingen i prosjektet, bedre helse, og valgte i samråd med pårørende å flytte hjem. Av hjemmetjenestens seks pasienter fikk tre endret eller seponert store deler av sine medisiner, og tre pasienter fikk henvisninger til spesialisthelsetjenesten for videre undersøkelser. Det ble rapportert bedre livskvalitet hos flere etter legemiddelgjennomgangen. Tverrfaglig, systematisk gjennomgang av legemidler hos hjemmeboende eldre byr på større utfordringer enn på sykehjemmet. Kognitive problemer hos enkelte pasienter og store geografiske avstander kan være kompliserende faktorer. Våre erfaringer viser at tilsvarende fremtidige prosjekter i hjemmetjenesten må søke nye løsninger for å bedre observasjonsmulighetene hos enkelte pasientgrupper. Konklusjon: det anbefales at tverrfaglig medikamentgjennomgang implementeres i Tromsø kommune, og at farmasøyt deltar i dette arbeidet. Den tverrfaglige modellen høyner kvaliteten på helsetjenesten rundt den enkelte pasient i sykehjem og hjemmetjeneste. | |
