Behovsmedisinering i sykehjem: forskrivning, bruk og dokumentasjon av effekt

Abstract

Bakgrunn: for å sikre sykehjemspasienter effektiv og forsvarlig legemiddelbehandling, kreves hensiktsmessige rutiner for forskrivning, håndtering og effektdokumentasjon både av legemidler gitt fast og ved behov. Vår kunnskap om forholdene rundt behovsmedisinering er begrenset. Hensikt: få kunnskap om behovsmedisinering ved å kartlegge forskrivning og utlevering av behovslegemidler ved ett utvalgt sykehjem, samt undersøke hvor ofte og hvordan effekten av gitte behovslegemidler ble dokumentert. Metode: Vi undersøkte 15 ukers-prevalensen av foreskrevne og utleverte behovslegemidler, samt dokumentasjon av effekt for disse gjennom innsamling av data fra legemiddelkort, elektronisk pasientjournal og kvitteringsark fra 108 pasienter ved ett sykehjem i Bergen. Deskriptive analyser ble utført i SPSS. Resultater: pasientene fikk i gjennomsnitt forskrevet fire behovslegemidler hver i løpet av studieperioden. To av tre foreskrevne legemidler ble imidlertid aldri gitt til pasientene mens studien pågikk. Dokumentasjon av effekt for utleverte behovslegemidler var mangelfull, både når det gjaldt kvantitet og kvalitet. Effekten ble dokumentert i 1/3 av tilfellene. Konklusjon: det er behov for hyppigere gjennomgang av legemiddelkortene med tanke på å endre, seponere eller forskrive behovslegemidler slik at ordinasjonene bedre gjenspeiler pasientenes faktiske behov. God effektdokumentasjon er en forutsetning for å kunne «skreddersy» legemiddelbehandlingen.