Forprosjekt innen kvalitetsindikatorer for ernæring og legemiddelgjennomgang. Utredning fra Avdeling statistikk. Rapport IS-2336

Abstract

Funn fra gjennomført kartlegging viser at det foreligger informasjon relatert til ernæringspraksis og legemiddelgjennomgang (LMG) i dagens EPJ systemer i sykehjem og hjemmetjenester. Informasjonen er imidlertid i stor grad ustrukturert, ikke standardisert og dermed ikke egnet som data for nasjonal kvalitetsmåling. Dette kan delvis forklares ved at EPJ systemene ikke er tilrettelagt for standardisert dokumentasjon av ernæringspraksis og LMG. Helsepersonell ved sykehjem og hjemmetjenester har dermed ikke tekniske forutsetninger for å implementere retningslinjer relatert til ernæringspraksis og legemiddelgjennomgang fra Helsedirektoratet på riktig måte. En kan dermed argumentere at mangel på standardisering hemmer både intern tjenesteforbedring og samhandling til og fra spesialisthelsetjenesten. Denne utredningen adresserer disse utfordringene og anbefaler standardisert klinisk dokumentasjonskrav for ernæringspraksis og legemiddelgjennomgang i EPJ systemene uavhengig av tjenestetilbud og omfang. Dette innbefatter også innhold i elektroniske meldinger mellom aktører i sektor samt bruk av helsefaglig kodeverk. Arbeidsgruppene for ernæring og LMG har tatt utgangspunkt i Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, IS-1580 og Veileder om legemiddelgjennomganger IS-1998. Selv om prosjektet har tatt utgangspunkt i disse to førende dokumentene har det blitt gjort visse forenklinger i den anbefalte standardiseringen for begge områdene. Dette er gjort for at dokumentasjon av praksis ikke skal ta mer tid enn nødvendig, men samtidig ivareta komplekse etiske beslutninger hos alvorlig syke, og sikre at dokumentasjon er godt faglig forankret. Det totale estimatet for implementering av foreslåtte endringer er estimert til ca. 21 MNOK. Dette er et grovt estimat og har blitt kalkulert uten at det foreligger en detaljert kravspesifikasjon til leverandørene. Det foreligger dermed en betydelig usikkerhet i hva faktiske kostnader vil bli i en eventuell innføringsfase. Det har derfor blitt lagt til et kompletthetspåslag på 10 % for å ivareta ytterligere krav som eventuelt inkluderes i en mer detaljert kravspesifikasjon. Prosjektledelse, bestilleroppgaver og overordnet oppfølging av et prosjekt med dette omfanget og kompleksitet må også ivaretas - her har det blitt lagt til 20 %. I tillegg er det lagt til en risikoreserve for hele prosjektgjennomføringen på 15 %. Dette resulterer i et endelig estimat på ca. 32 MNOK. Prosjektet har utarbeidet en overordnet plan for framtidig implementering av hovedprosjektet. Kritiske nøkkelfaktorer for en vellykket implementering relaterer seg blant annet til rapportering gjennom IPLOS, forankret prioritering i NUIT, bruk av ny meldingsstandard for PLO meldinger og bred forankring mot alle berørte aktører. Forventet publisering av nye kvalitetsindikatorer relatert til ernæringspraksis og LMG er mai/juni 2017. Det sees behov for revisjon av både retningslinje IS- 1580 og veileder IS-1998. Det er tilkommet ny kunnskap og erfaring innen fagområdene både for ernæring og legemidler samt lovverk med forskrifter er endret. I IS-1580 er det anbefalt jevnlig revisjon av retningslinjen. Kartlegging av ernæringspraksis i kommunene viser at arbeidet med forebygging og behandling av underernæring er mer utbredt nå enn i 2009. Ernæringspraksis, slik anbefalingene legger opp til i henhold til IS-1580, har vist seg å være utfordrende å få fullgodt implementert. Det er derfor ønskelig med en forenkling av rutiner for kartlegging av ernæringsstatus, i tillegg til bedre kvalitetssikring av igangsatte ernæringstiltak. Forprosjektet har avdekket behov for helsefaglig kodeverk tilknyttet legemiddelgjennomgang og kartlegging av ernæringsstatus. Det er ønske om koder for å standardisere dokumentasjon i journalsystem, PLO-meldinger og for uttrekk av data til helsestatistikk. Ved å standardisere dokumentasjon for ernæring- og legemiddelgjennomgang finnes det gode muligheter for kostnadsbesparelser i sektoren. Flere studier viser at forebygging og behandling av underernæring kan gi store økonomiske besparelser – spesielt i spesialisthelsetjenesten hvor antall liggedøgn kan reduseres med minimum 20 %. Mer systematisk legemiddelgjennomgang kan potensielt redusere antall innleggelser i medisinske sykehusavdelinger med opptil 5- 10 %. Standardiseringsarbeidet har blitt fortløpende forankret med relevante fagpersoner internt og øvrige ressurser i prosjektet. Det har i tillegg vært etablert en bred referansegruppe for å ivareta en god faglig forankring fra både interne og eksterne ressurser. Eksterne ressurser har innbefattet representanter fra: KS, Fylkesmannen, Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Legemiddelverket, Klinisk Ernæringsfysiologers Forening tilsluttet Forskerforbundet (KEFF), Ernæringssenteret ved UNN og Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester.