| dc.description.abstract | De siste tiårene har det vært en betydelig økning i legemiddelbruk, spesielt blant eldre. Bruk av legemidler er nyttig i mange sammenhenger, men også forbundet med potensielt skadelige effekter. Eldre er spesielt utsatt, på grunn av alders- og sykdomsrelaterte forandringer, flersykelighet og (ofte) komplekse legemiddelregimer. Bruk av psykotrope legemidler øker fallrisiko. En fryktet konsekvens er hoftebrudd, grunnet påfølgende funksjonstap, samt høy morbiditet og mortalitet. Denne avhandlingen er basert på to studier. Studie I (artikkel I) undersøkte legemiddelbruk og forskrivningskvalitet blant eldre akuttinnlagt i sykehus. Studie II (artikkel II og III) undersøkte sammenhenger mellom bruk av psykotrope legemidler og forekomst av hoftebrudd. LEGEMIDDELBRUK OG FORSKRIVNINGSKVALITET (studie I): Mål: å identifisere uhensiktsmessig forskrivning til eldre (≥70år) ved innleggelse i sykehus og utskrivelse fra en intermediæravdeling i sykehjem og sykehusavdelinger, samt å sammenligne endringer i uhensiktsmessig forskrivning under oppholdet både innad i og mellom disse gruppene. Metode: dette var en observasjonsstudie gjennomført blant hjemmeboende eldre akuttinnlagt i sykehus i Bergen. Studiepopulasjonen bestod av 290 individer (157 overflyttet til intermediæravdeling i sykehjem, 133 behandlet i sykehus). Informasjon om legemiddelbruk ble hentet fra medikamentkurver. Resultater: legemiddelrelaterte problemer forekom hyppig. Forskrivning av potensielt uhensiktmessige legemidler og legemiddelinteraksjoner var vanlig, og økte under oppholdet. Samtidig bruk av flere psykotrope legemidler samt uhensiktsmessige legemiddelkombinasjoner som inkluderte NSAIDs var de hyppigst identifiserte potensielt uhensiktsmessige kombinasjonene. Alvorlige legemiddelinteraksjoner var sjeldne. Vi fant ingen reduksjon i antall legemidler, potensielt uhensiktsmessige legemidler eller legemiddelinteraksjoner i noen av settingene. PSYKOTROPE LEGEMIDLER OG HOFTEBRUDD (studie II): Mål: å undersøke sammenhenger mellom bruk av antidepressiva, beroligende legemidler og sovemedisin og risiko for hoftebrudd blant eldre, å undersøke sammenhenger mellom bruk av sovemedisin og tidspunkt for brudd, samt å beregne tilskrivbar risiko; andel hoftebrudd som kan tilskrives bruk av antidepressiva, beroligende legemidler og sovemedisin. Metode: en landsdekkende prospektiv kohortstudie basert på koblede data fra tre registre (Reseptregisteret, Nasjonalt hoftebruddregister, Folkeregisteret) ble gjennomført. Studiepopulasjonen inkluderte alle 906,422 individer født < 1945 og bosatt i Norge ved studiestart 01.01.05. Studieperioden varte til 31.12.10. Resultater: bruk av antidepressiva, beroligende legemidler eller sovemedisin var assosiert med økt risiko for hoftebrudd sammenliknet med ikke-bruk. Størst, nesten doblet, risiko fant vi ved bruk av serotonerge reopptakshemmere (SSRI) og andre antidepressiva med høy/intermediær serotonerg aktivitet. Vi fant ingen støtte for at korttidsvirkende benzodiazepiner var sikrere enn langtidsvirkende benzodiazepiner med tanke på faren for hoftebrudd. For de som brukte z-hypnotika var overhyppigheten mest uttalt for nattlige brudd. Tilskrivbar risiko ble beregnet til om lag 5% for antidepressiva og 3% for beroligende midler og sovemedisiner. På befolkningsnivå tilsvarer dette mer enn 3000 hoftebrudd i løpet av den 6 år lange studieperioden. Konklusjon og betydning for praksis Studie I viste at uhensiktsmessig forskrivning var vanlig, økte uavhengig av setting, og ofte involverte psykotrope legemidler. I studie II ble det påvist klinisk relevante assosiasjoner mellom hyppig brukte psykotrope legemidler og risiko for hoftebrudd. Studiene viser at det er behov for å øke bevissthet rundt forskrivningspraksis i behandlingen av eldre, og at de anbefalte psykotrope legemidlene (SSRI, korttidsvirkende benzodiazepiner og z-hypnotika) ikke er sikrere enn de tradisjonelle alternativene med tanke på hoftebrudd. | |
