Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorOlsen, Pia Therese Forseng
dc.date.accessioned2019-02-22T10:15:20Z
dc.date.available2019-02-22T10:15:20Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.citationOlsen, Pia Therese Forseng (2018) Hvordan påvirker individuelt tilpasset postural trening med fokus på trunkus, gangfunksjonen hos personer med Parkinson sykdom? Masteroppgave UiT. http://hdl.handle.net/10037/13271nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2586989
dc.description.abstractBakgrunn: 7-8000 personer har parkinsonisme i Norge i dag, og 80% av disse har Parkinson Sykdom (PS). Redusert postural kontroll er ansett som et kardinaltegn ved sykdommen og blir sett i relasjon med redusert gangfunksjon, som også er vanlig problematikk hos denne pasientgruppen. Et annet vanlig symptom på sykdommen er en flektert kroppsholdning med en flektert trunkus. Dette er sett i sammenheng med økt falltendens. Hensikt: Hensikten med studien var å undersøke hvordan trening av postural kontroll med fokus på trunkus, påvirket gangfunksjonen til to personer med PS. Metode: Det ble benyttet et Single Subject Experimental Design (SSED), med et ABAA-oppsett. A indikerer faser med testing, mens B indikerer faser med intervensjon. Fordelt på baseline, intervensjonsfase, og oppfølgingsfase 1 og 2 var det til sammen 22 testinger. Behandlingen var individuelt tilpasset og intervensjonen tok utgangspunkt i et sett med øvelser som hadde fokus på dynamisk stabilitet av trunkus. Øvelsessettet ble utviklet av prosjektleder. Øvelsene ble individuelt tilpasset deltakernes behov. Intervensjonen varte i 4 uker og ble gjennomført 3 ganger per uke, hvor hver behandling varte 60 minutter. Effektmålene var Mini-BESTest, 10 meter gangtest og 2 minutter gangtest. Disse ble brukt for å kartlegge ulike aspekter av postural kontroll og gangfunksjon. Deltakerne var to menn i 60-, og 70-årene, og hadde en Hoehn&Yahr-skala på I. Resultat: Resultatene ble fremstilt visuelt ved hjelp av 2SD band-metoden. Begge deltakerne fikk statistisk signifikante endringer på totalscoren av Mini-BESTest. Den ene deltakeren fikk i tillegg statistisk signifikante endringer på deltestene reaktiv postural kontroll, sensorisk orientering og dynamisk gange, mens den andre deltakeren på antisipatorisk stillingsendring og reaktiv postural kontroll. En av deltakerne fikk statistisk signifikante endringer på 2 minutter gangtest, men ikke på 10 meter gangtest. Den andre deltakeren fikk ingen statistisk signifikante endringer på gangeffektmålene. Konklusjon: Funnene tyder på at postural trening med fokus på trunkus mest sannsynlig påvirker personer med PS´ evne til postural kontroll, i tillegg til å kanskje kunne påvirke gangfunksjonen deres. På grunn av studiens design kan ikke resultatet generaliserbares. Gjennom større studier og randomiserte kontrollerte forsøk kan effekten av intervensjonen undersøkes ytterligere. Nøkkelord: Parkinson Sykdom, postural kontroll, gange, trunkus.nb_NO
dc.rightsNavngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/deed.no*
dc.subjectpostural treningnb_NO
dc.subjecttrunkusnb_NO
dc.subjectgangfunksjonnb_NO
dc.subjectParkinsons sykdomnb_NO
dc.titleHvordan påvirker individuelt tilpasset postural trening med fokus på trunkus, gangfunksjonen hos personer med Parkinson sykdom?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal