Pårørende til aleneboende personer med demens - Erfaringer fra samarbeid med hjemmetjenesten etter ny organisering

Abstract

Bakgrunn: Økende antall mennesker som rammes av demens vil utfordre samfunnet på en moderne pårørendepolitikk bygd på likestilling og partnerskap mellom brukere, pårørende og omsorgstjenesten. Hensikt: Beskrive pårørendes erfaringer med å gi omsorg til hjemmeboende personer med demens i samarbeid med hjemmetjenesten etter reorganisering og kompetanseløft av personalet. Metode: Fokusgruppeintervju med 6 pårørende til personer med demens. Analysemetoden er fenomenologisk hermeneutisk. Resultater: De profesjonelle involverer ikke familien i tilstrekkelig grad som samarbeidspartnere i den daglige omsorgen. Familien erfarer mangelfull kommunikasjon og kjenner ikke personalet og måten hjemmetjenesten er organisert på. Familien erfarer manglende gjensidig informasjonsutveksling og avklaring av roller og ansvar. Konklusjon: Kompetanseløft og reorganisering som støtter opp under kontinuitet er ikke tilstrekkelig for å sikre samarbeidet med pårørende. Samarbeidspartnere i en komplementær modell må verdsette relasjonen mellom pårørende og de profesjonelle. Familiens rolle må bevisstgjøres og konkretiseres og strukturelle forutsetninger i organisasjonen må støtte opp under personalets samarbeide med pårørende. Utfordringen for hjemmetjenesten er å utvikle metoder for samarbeid på ulike nivåer i organisasjonen. For at familiens bidrag skal bli en integrert del av den samlede omsorgen må personalet utvikle kompetanse i forhandlingsprosesser.