Bekkenbunnstrening og urininkontinens – tren deg tett!

Abstract

Urininkontinens er et stort helseproblem særlig blant kvinner. Prevalenstallene varierer mellom 8 % og 52 %. Urininkontinens kan behandles med kirurgi, medikamenter og ulike former for trening av bekkenbunnsmusklene. Hensikten med denne artikkelen er å gi en systematisk oversikt over effektstudier på bekkenbunnstrening og urininkontinens.

Søk på databasene Medline og Sport og manuelt søk i tidligere systematiske oversikter på feltet danner grunnlaget for analysen. Kun resultater fra publiserte randomiserte kontrollerte studier er inkludert.

Flere randomiserte kontrollerte studier har vist at trening av bekkenbunnsmusklene er mer effektivt enn ingen behandling og elektrostimulering på stressinkontinens hos kvinner. Tillegg av biofeedback har til nå ikke vist å gi bedre effekt enn trening alene. Det er mangel på studier som evaluerer effekt av bekkenbunnstrening på urgeinkontinens og på alle former for urininkontinens hos menn. I tillegg er det få studier på primærforebygging.

Stressinkontinens kan behandles effektivt med trening av bekkenbunnsmusklene. Behandlingsmetoden foreslås som første behandlingstilbud for kvinner. Det er behov for studier på effekten av bekkenbunnstrening i primærforebygging.

Urininkontinens er definert som ”ufrivillig lekkasje av urin som er et sosialt eller hygienisk problem og som samtidig kan demonstreres objektivt” (1). Urininkontinens er beskrevet gjennom tre komponenter:

– Et symptom, dvs. at en person beskriver en tilstand med urinlekkasje

– Et tegn, dvs. synbar lekkasje, f.eks. under hoste

– En tilstand som impliserer urodynamiske målinger for å differensiere ulike former for inkontinens (1)