| dc.description.abstract | Prosjektets innebærer utprøving av et dagtilbud med kulturelle aktiviteter for hjemmeboende med tegn på demens i mild og moderat grad. Kulturelle aktiviteter vil innebære sang, musikk, dans, fortelling, lokalhistorie, plantemiljø og annen aktivitet, og tilbys en dag pr. uke i to kommuner, Meråker og Verdal, over åtte uker høsten 2007. For det ene dreier det seg om kulturell stimulering som kan bidra til å vedlikeholde sosial og kulturell kompetanse. For det andre dreier det seg om å ta deltakernes interesser på alvor og bidra til at de kan aktivisere tidligere verdsatte aktiviteter, noe som kan bidra til stunder med gode opplevelser og på denne måten fremme helse/ livskvalitet.
Mål og hensikt: Hvordan erfarer ulike aktører dagtilbudet? Målet var å få erfaringskunnskap om kritiske suksessfaktorer ved innføring av dagtilbud med kulturaktiviteter for hjemmeboende med hukommelsesproblemer. Var det mulig å benytte aktivitører og interne ressurser samt lokale kulturaktører? Her var økonomi et kjernepunkt. Vi ønsket å undersøke om tiltaket bidrog til trygghet, kulturell stimulering og rehabilitering/opprettholdelse av sosial praksis. Videre ønsket vi å videreutvikle sykepleierstudentenes praksis i et samarbeid mellom omsorgstjenester i kommunene og høgskole. Ved å utvikle kulturelle dagtilbud som prosjekt, var hensikten å få kunnskap om suksessfaktorer som kan benyttes ved innføring av slikt tilbud i basisorganisasjonenes virksomhet. Vi ønsket også å prøve ut studentdeltakelse i aktivitetsprosjektet. Videre antok vi at kunnskap utviklet i prosjektet kunne komme til nytte ved innføring av kulturelle dagtilbud i andre kommuner enn prosjektkommunene.
Metode: Kunnskap fra prosjektet baseres på feltobservasjoner gjort av helsepersonell, studenter og prosjektkoordinator og prosjektleder, og oppfatninger tjenesteytere og sykepleierstudenter i hjemmebasert omsorg har dannet seg på bakgrunn av erfaring med prosjektet.
Utvalg: I hver kommune deltok åtte hjemmeboende personer som opplevde økende hukommelsesproblemer. En i hver kommune døde i løpet av prosjektperioden.
Resultater: Det ble gjennomført seks kulturelt dagtilbud i Meråker og syv i Verdal. Aktiviteter ble besluttet i samarbeid mellom deltakere og aktivitører og omsorgspersonell, med noe ulik grad av styring i de to prosjektkommunene. Viktige aktiviteter var musikk og sang, og iblant dans. Deltakerne var med på å velge allsang og musikk de likte. Diktlesing var også tilbud, samt bingospilling. Vi fant m.a.o. at ”alminnelige” aktiviteter i lokalsamfunnene var foretrukne kulturaktiviteter. Det ble benyttet lokale utøvere, og lokal musikk og historie var ofte foretrukket. Eksterne aktører tok lite betalt, eller ikke betaling. Følgelig kan kulturaktiviteter være lokale og både rimelige og foretrukne av deltakere. Turer til kulturhistorisk viktige steder i nærområdene ble gjennomført i begge kommuner. Felles måltider, og å lage tradisjonsmat som kalvedans eller lefse var også kulturaktiviteter som ble gjennomført. Vi erfarte at deltakerne spiste godt, og de roste det å få treretters middag. Muligens bør ernæringsstatus følges opp mer hos personer med hukommelsesproblemer enn hva som er praksis. Også lokalhistorie, både eldre historie eksempelvis knyttet til Stiklestad, og nyere historiske begivenheter, slik som utvikling, og nå nedleggelse av en hjørnesteinsbedrift i Meråker, var av interesse for deltakerne. Lokalhistorisk kunnskap var tydelig av verdi. Det ble benyttet noen lokale kulturaktører. Frivillighetssentraler, skoler, barnehager og andre kan være ressurser for slike tiltak, og kan benyttes i større grad enn i dette prosjektet. Deltakerne kan også selv hjelpes til mer aktivitet, gjennom eksempelvis å utvikle underholdningstilbud for sykehjemspasienter eller andre grupper. I den største kommunen brukte deltakerne noe tid på å bli kjent og trygg i gruppa. I den minste kommunen kjente deltakerne og prosjektansvarlige hverandre fra før, og dette lettet etableringen av gruppa. Noen var også her noe tilbaketrukne i begynnelse. Dette kan også ha andre årsaker, slik som nedsatt hørsel. Sammen med aktivitør og omsorgspersonell (hjelpepleier eller sykepleier) gled studentene godt inn i gruppa. Studentene ble godt mottatt og verdsatt av deltakerne. Deltakere i begge kommuner ga uttrykk for trivsel i prosjektet. Vi erfarte åpenhet om hukommelsesproblemer og utvikling av trygge grupper. Da en gruppe fikk vite at det var to dager med kulturtilbud igjen, syntes detakerne dette var leit. I den andre gruppen ga de klart uttrykk for ikke selv å makte å organisere treff, men at de ønsket en fortsettelse. Vi vet at meningsfull aktivitet er viktig for menneskers trivsel og livskvalitet. Resultatene viser at hjemmeboende med begynnende hukommelsesproblemer har behov for støttende omgivelser med tilrettelegging av sosial aktivitet utenfor hjemmet. I prosjektet ble transport til og fra dagtilbudet organisert av helsetjenesten. Studenter eller ansatte var følge i de tilfeller dette ble ansett nødvendig. I begynnelsen kunne noen deltakere glemme dag eller tid for tilbudet, og de var ikke klar til å dra når de ble hentet. Det ble ordnet med varsling dagen i forvegen, og dette lettet forberedelsen for de med størst hukommelsesproblemer. Transport utført av sjåfører som forstår å støtte deltakerne og ivareta deres verdighet viste seg å være en viktig faktor for god ivaretakelse av deltakerne. Kulturelle dagtilbud var lagt til lokaliteter med store stuer og kjøkken hvor deltakere kunne lage tradisjonsmat. Vi vurderer mulighetene for slike tradisjonsaktiviteter som suksessfaktorer.
Anbefalinger: Med bakgrunn i prosjekterfaringene kan dagtilbud med kulturaktiviteter anbefales. Langtidseffekter på livskvalitet anbefales undersøkt. Biomedisinske effekter anbefales også undersøkt.Prosjektets innebærer utprøving av et dagtilbud med kulturelle aktiviteter for hjemmeboende med tegn på demens i mild og moderat grad. Kulturelle aktiviteter vil innebære sang, musikk, dans, fortelling, lokalhistorie, plantemiljø og annen aktivitet, og tilbys en dag pr. uke i to kommuner, Meråker og Verdal, over åtte uker høsten 2007. For det ene dreier det seg om kulturell stimulering som kan bidra til å vedlikeholde sosial og kulturell kompetanse. For det andre dreier det seg om å ta deltakernes interesser på alvor og bidra til at de kan aktivisere tidligere verdsatte aktiviteter, noe som kan bidra til stunder med gode opplevelser og på denne måten fremme helse/ livskvalitet.
Mål og hensikt: Hvordan erfarer ulike aktører dagtilbudet? Målet var å få erfaringskunnskap om kritiske suksessfaktorer ved innføring av dagtilbud med kulturaktiviteter for hjemmeboende med hukommelsesproblemer. Var det mulig å benytte aktivitører og interne ressurser samt lokale kulturaktører? Her var økonomi et kjernepunkt. Vi ønsket å undersøke om tiltaket bidrog til trygghet, kulturell stimulering og rehabilitering/opprettholdelse av sosial praksis. Videre ønsket vi å videreutvikle sykepleierstudentenes praksis i et samarbeid mellom omsorgstjenester i kommunene og høgskole. Ved å utvikle kulturelle dagtilbud som prosjekt, var hensikten å få kunnskap om suksessfaktorer som kan benyttes ved innføring av slikt tilbud i basisorganisasjonenes virksomhet. Vi ønsket også å prøve ut studentdeltakelse i aktivitetsprosjektet. Videre antok vi at kunnskap utviklet i prosjektet kunne komme til nytte ved innføring av kulturelle dagtilbud i andre kommuner enn prosjektkommunene.
Metode: Kunnskap fra prosjektet baseres på feltobservasjoner gjort av helsepersonell, studenter og prosjektkoordinator og prosjektleder, og oppfatninger tjenesteytere og sykepleierstudenter i hjemmebasert omsorg har dannet seg på bakgrunn av erfaring med prosjektet.
Utvalg: I hver kommune deltok åtte hjemmeboende personer som opplevde økende hukommelsesproblemer. En i hver kommune døde i løpet av prosjektperioden.
Resultater: Det ble gjennomført seks kulturelt dagtilbud i Meråker og syv i Verdal. Aktiviteter ble besluttet i samarbeid mellom deltakere og aktivitører og omsorgspersonell, med noe ulik grad av styring i de to prosjektkommunene. Viktige aktiviteter var musikk og sang, og iblant dans. Deltakerne var med på å velge allsang og musikk de likte. Diktlesing var også tilbud, samt bingospilling. Vi fant m.a.o. at ”alminnelige” aktiviteter i lokalsamfunnene var foretrukne kulturaktiviteter. Det ble benyttet lokale utøvere, og lokal musikk og historie var ofte foretrukket. Eksterne aktører tok lite betalt, eller ikke betaling. Følgelig kan kulturaktiviteter være lokale og både rimelige og foretrukne av deltakere. Turer til kulturhistorisk viktige steder i nærområdene ble gjennomført i begge kommuner. Felles måltider, og å lage tradisjonsmat som kalvedans eller lefse var også kulturaktiviteter som ble gjennomført. Vi erfarte at deltakerne spiste godt, og de roste det å få treretters middag. Muligens bør ernæringsstatus følges opp mer hos personer med hukommelsesproblemer enn hva som er praksis. Også lokalhistorie, både eldre historie eksempelvis knyttet til Stiklestad, og nyere historiske begivenheter, slik som utvikling, og nå nedleggelse av en hjørnesteinsbedrift i Meråker, var av interesse for deltakerne. Lokalhistorisk kunnskap var tydelig av verdi. Det ble benyttet noen lokale kulturaktører. Frivillighetssentraler, skoler, barnehager og andre kan være ressurser for slike tiltak, og kan benyttes i større grad enn i dette prosjektet. Deltakerne kan også selv hjelpes til mer aktivitet, gjennom eksempelvis å utvikle underholdningstilbud for sykehjemspasienter eller andre grupper. I den største kommunen brukte deltakerne noe tid på å bli kjent og trygg i gruppa. I den minste kommunen kjente deltakerne og prosjektansvarlige hverandre fra før, og dette lettet etableringen av gruppa. Noen var også her noe tilbaketrukne i begynnelse. Dette kan også ha andre årsaker, slik som nedsatt hørsel. Sammen med aktivitør og omsorgspersonell (hjelpepleier eller sykepleier) gled studentene godt inn i gruppa. Studentene ble godt mottatt og verdsatt av deltakerne. Deltakere i begge kommuner ga uttrykk for trivsel i prosjektet. Vi erfarte åpenhet om hukommelsesproblemer og utvikling av trygge grupper. Da en gruppe fikk vite at det var to dager med kulturtilbud igjen, syntes detakerne dette var leit. I den andre gruppen ga de klart uttrykk for ikke selv å makte å organisere treff, men at de ønsket en fortsettelse. Vi vet at meningsfull aktivitet er viktig for menneskers trivsel og livskvalitet. Resultatene viser at hjemmeboende med begynnende hukommelsesproblemer har behov for støttende omgivelser med tilrettelegging av sosial aktivitet utenfor hjemmet. I prosjektet ble transport til og fra dagtilbudet organisert av helsetjenesten. Studenter eller ansatte var følge i de tilfeller dette ble ansett nødvendig. I begynnelsen kunne noen deltakere glemme dag eller tid for tilbudet, og de var ikke klar til å dra når de ble hentet. Det ble ordnet med varsling dagen i forvegen, og dette lettet forberedelsen for de med størst hukommelsesproblemer. Transport utført av sjåfører som forstår å støtte deltakerne og ivareta deres verdighet viste seg å være en viktig faktor for god ivaretakelse av deltakerne. Kulturelle dagtilbud var lagt til lokaliteter med store stuer og kjøkken hvor deltakere kunne lage tradisjonsmat. Vi vurderer mulighetene for slike tradisjonsaktiviteter som suksessfaktorer.
Anbefalinger: Med bakgrunn i prosjekterfaringene kan dagtilbud med kulturaktiviteter anbefales. Langtidseffekter på livskvalitet anbefales undersøkt. Biomedisinske effekter anbefales også undersøkt. | nb_NO |
