Jo bedre vi er sammen: Ottestadmodellen – bryet verdt?

Abstract

I 2005 ble det tatt i bruk en modell for planlagte samtaler med pårørende ved Ottestad sykehjem. I undersøkelsen evalueres modellens kvalitet i forhold til tre faser: innledningsfasen, samarbeidsfasen og oppfølgingsfasen. Undersøkelsen avdekker sterke og svake sider spesielt i anvendelsen av modellen, samt flere områder som blir gjenstand for videre kvalitetsutvikling. Hensikten med undersøkelsen er å evaluere Ottestadmodellens tre faser for å kunne utvikle den videre, slik at den kan styrke pasientenes mulighet for brukermedvirkning. Undersøkelsen er både kvantitativ og kvalitativ i sin karakter. Det er blitt benyttet spørreskjema i datainnsamlingen rettet mot to ulike grupper av informanter, samt 10 påfølgende dybdeintervju. Informantgruppene er pårørende til pasienter på sykehjem med en demens- diagnose som har deltatt i en eller flere planlagte pårørendesamtaler, samt personalet som har gjennomgått minst en planlagt samtale med pårørende. Spørreskjema er behandlet med dataprogrammet SPSS. Intervjuene er blitt analysert i henhold til Burnard’s (1991) innholdsanalyse. Behovet for informasjon hos pårørende blir i vesentlig grad dekket ved hjelp av de planlagte samtalene. Både personalet og pårørende oppfatter modellen som veiledende og støttende. I evalueringen av samarbeidsfasen avdekkes en del utfordringer knyttet til tilsynslegeordningen, pasientenes behov for aktivitet, organiseringen av differensierte sykehjemsplasser i størst grad. Begge grupper betrakter samarbeidet som godt, og at modellen gir muligheter for brukermedvirkning, men at det må arbeides mer med organiseringen av pleien og omsorgen slik at den styrkes. Oppfølgingsfasen ivaretas på en tilfredsstillende måte i henhold til begge grupper av informanter, men varierer mye i prosess og innhold. Modellen som redskap i pårørendearbeidet bedømmes av begge informantgruppene som å være god.