En datters reise: case- study med narrativ tilnærming

Abstract

Formålet med denne oppgaven var å utforske erfaringer med samarbeid til en pårørende til en minoritetsetnisk person med demens og helsepersonell. Målet var å få kunnskap om hvordan en pårørende person opplever samarbeid med helsepersonell ved sykehjem. Fokus i oppgaven ble rettet mot pårørende til en eldre person som ikke var født i landet. Dette var et single case study studie med narrativ tilnærming, og datainnsamlingen ble gjort i form av et kvalitativ semistrukturert intervju. Epistemologisk tilnærming var fenomenologi og hermeneutikk. Metodologisk tilnærming var representert av Kvale og Riessman. Teoretisk referanse bestod av: rapporter om eldre emigranter og deres pårørende, Bourhis akkulturasjonsteori, Habermas kommunikative handlings teori, Skjervheims filosofiske kritikk av objektivisme, Kitwood og Brookes personsentrert omsorg teori, Schibbyes dialektisk relasjonsforståelse samt brukermedvirkning sett i en relasjonell perspektiv. Resultater: Funn viser at pårørendepersonen opplevde mange utfordringer i samarbeidet med helsepersonell ved sykehjem. De største utfordringene var: Å få tilpasset omsorg til morens behov, å få til en dialog og konsensus, å bli involvert i bestemmelser. Konklusjon: Samarbeid mellom en pårørende til en minoritetsetnisk person med demens og helsepersonell ble opplevd vanskelig med hensyn til manglende tilrettelegging for personsentrert omsorg, manglende dialog og involvering i bestemmelser.