| dc.description.abstract | BAKGRUNN: Det har lenge vært en sentral helsepolitisk målsetting i Norge at alle skal gis mulighet til å bo hjemme lengst mulig og motta individuelt tilrettelagte tjenester. Ca 33 000 personer med demens bor i eget hjem (Sosial- og helsedirektoratet, 2007). I 2007 hadde 108 av 431 av landets kommuner demensteam og/eller demenskoordinator (Westerberg (red.), 2009). Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse (NKAH) har utviklet et utredningsverktøy til bruk i kommunehelsetjenesten, hvor det ikke fokuseres på hjemmets plass i demensutredningen.
HENSIKT: Å undersøke hva demensteam/demenskoordinator i kommunehelsetjenesten kartlegger spesielt med fokus på egenskaper ved hjemmet. Undersøkelsen kan bidra til økt kunnskap og forståelse for personer med demens sine behov og om nytten av grundig demensutredning.
TEORETISK FORANKRING: Litteraturen gir ingen entydig definisjon av verken bolig eller hjem. I denne undersøkelsen handler en bolig om den fysiske utformingen og lokaliseringen, men boligen er samtidig et hjem; ”et sted for rekreasjon, for minner, og et senter for aktivitet og sosial samhandling” (Dyb, Solheim og Ytrehus, 2004).
METODE: Undersøkelsen bygger på spørreskjema til 121 kommuner/bydeler som har organsiert demensutredning i form av emensteam/demenskoordinator. Svarprosenten er 72 prosent.
RESULTATER: 2/3 av kommunene/bydelene har organisert demensutredningen i form av demensteam. Demensteamene er oftest organisatorisk forankret både i hjemmetjenesten
og sykehjem. Sykepleiergruppen er sterkest representert både som medlemmer og som ledere av demensteamene. 97 prosent av de spurte benytter det eksisterende utredningsverktøyet som er utarbeidet av NKAH. Hjemmets betydning anser de som av stor betydning for personer med demens (95 prosent). 82 prosent kartlegger det fysiske ved boligen, 11 prosent kartlegger kontakt med venner, naboer og kollegaer og 13 prosent kartlegger eventuell kontakt med frivillige organisasjoner. 37 prosent kartlegger tanker om fremtiden og 34 prosent kartlegger fremtidige boligønsker. Betydningsfulle trekk ved hjemmesituasjonen (vaner, rutiner og gjøremål) og gjenstander av spesiell betydning blir kartlagt av henholdsvis 47 prosent og 39 prosent.
KONKLUSJON: Mange er oppmerksomme på hjemmets betydning for personer med demens. Færre stiller konkrete spørsmål omkring ulike egenskaper ved hjemmet. Denne kartleggingsundersøkelsen gir derfor grunnlag for å anbefale at eksisterende utredningsverktøy utvides til også å omhandle ulike egenskaper ved hjemmet. | nb_NO |
