«Villa Fredrikke»: Et eksempel på en modell for frivillig innsats i demensomsorgen

Abstract

Samfunnet står overfor store demografiske endringer de kommende tiårene. Det vil bli færre yrkesaktive per eldre, samtidig som behovet for omsorgstjenester øker. Dette fører til omsorgsutfordringer som kan være vanskelig å løse av det offentlige alene (Meld. St. 25 (2005–2006), s. 48). I Norge er omlag 70.000 personer rammet av demens, og det antas at tallet vil dobles frem mot 2040 (Demensplan 2015, s.7). For å møte behovene for en aktiv hverdag til denne målgruppen, må det etableres nye måter å løse omsorgsoppgavene på. En tilnærmingsmåte er å legge til rette for samhandling med frivillig sektor (Meld. St. 29 (2012–2013), s. 66). Andelen av befolkningen som utfører frivillig arbeid i Norge er høy. Omlag halve befolkningen er engasjert i frivillig arbeid, og Norge ligger på verdenstoppen i en internasjonal sammenheng (Sivesind &Wollebæk, s. 23). Det frivillige arbeidet genererer store ressurser til samfunnet, av både helsefremmende og økonomisk art. Frivilligheten utgjør 110.000 årsverk, og verdiskapningen i frivillig sektor var i 2012 på 101 milliarder kroner. Frivillig arbeidsinnsats sto for mer enn halvparten av dette (Statistisk sentralbyrå, 2012).