Livshistoriearbeid og personsentrert omsorg til personer med demens

Abstract

Bakrunn: I innledningen til Velferdsmeldingen (St.meld. nr 35, 1994-1995) står det at ”en god pleie- og omsorgstjeneste først og fremst må begrunnes i den enkeltes brukers opplevelse av egen velferd”. For å kunne gi en tjeneste som tilfredsstiller pasienter med demens opplevelse av velferd er det hensiktsmessig å innhente informasjon om pasientenes bakgrunn og livshistorie. Slik kan man tilegne seg kunnskap om pasientenes behov og ønsker, og dermed kunne yte personorientert omsorg. (Kitwood 1999) Hensikt: Hensikten med studien var å belyse hvordan man kan styrke personorientert omsorg til personer med demens ved hjelp av deres livshistorie Metode: Oppgaven er et systematisk litteraturstudie, og basert på 8 kvalitative forskningsartikler. Resultater: Livshistoriearbeid ser ut til å styrke pleiepersonalets kunnskap om pasienter med demens, og gir større mulighet til å yte personorientert omsorg. Funnene fra litteraturstudien kunne tyde på at pasienter med demens som oftest opplevde det som positivt å dele sin livshistorie, og slik bli sett og hørt av pleiepersonalet. Pårørende har i noen tilfeller en viktig rolle som informanter om personens livshistorie, og å bli inkludert i dette arbeider styrker relasjonen mellom pasient, pleier og pårørende. Konklusjon: Funnene i denne systematiske litteraturstudien tyder på at bruk av livshistorie til pasienter med demens styrker personorientert omsorg.